Syden-Leo og Jasmine på Lyng-stranda!

Syden-Leo og Jasmine på skolevei-stranda Anfi del Mar! Storfavoritt fordi den har bading, restauranter, WC, shopping,                                        hjerte-øya, Sportssenter og alt!!! Og veldig lett å komme til!

 

Det er godt å henge på Anfi del Mar selvom denne stranda er importert og minner mer om Karibièn – ikke det at det er galt heller! Absurd å nyte late dager her og tenke på at dette er skoleveien til verdens beste skole Colegio Noruego. Har akkurat snakket med en av våre kanariske venner som fortalte meg at han fortsatt tenker på kidsa og meg i assosiasjon med at DETTE er det gode livet. Kanarierne er noen ordentlig livsnytere, og ordet tranquilo er obligatorisk her med alt hva det innebærer – så når kanarierne selv ser på norske familier som “slår rot” på Gran Canaria og tenker at dette er livet – sier det en hel del!

Maximilian i full action i vannkrig!

 

Jasmine og Syden-Leo i full action på stranda!! Digg liv på Anfi del Mar!!

 

 

Sydenbarna vender hjem til Gran Canaria

Sydenbarna vender hjem til Gran Canaria… for en veldig kort stund i hvertfall! I år er vi så heldige at vi har fått til å reise til øya vår på påskeferie!

Og selvom Leo nok er den av oss som har hatt størst lidenskap for å komme tilbake til øya , er det SÅ DEILIG å være tilbake! Det er goodvibes hver meter vi går, og så mange kjente og kjære folk! Og jeg må nok innrømme at dette er litt som å komme hjem. Det har klaffet litt ekstra i år, både med at Elisabeth og kidsa hennes som er her på påskeferie i tillegg til at både Hilde og jentene, og Anastasia og barna har flyttet tilbake siden sist. Og mange av våre gode venner, som Maria og familien, og Lena og familien Skogen fortsatt bor her! Så denne påsken er pakket inn i et helt nydelig påskeegg der tiden ikke kommer til å strekke til!! I alle fulle fall er fokuset på NUET og tilstedeværelse her og nå, og stranda er høyt prioritert!!

Riktig god påske alle sammen – livet er nå!!

 

Morgenturen fra Villa del Mar ned langs strandpromenaden som snirkler seg fra Patalavaca, rundt Montsemar og Radisson Blu forbi badebrygga   og Aquamarina mot Anfi del Mar – er magisk på morgenen! Atmosfæren er magisk, det er bittelitt svalt og solen kysser deg på kinnene og sier hei… Som kjent tar Sydenbarna alltid bena fatt for å samle så mange meter i bena som mulig, og sanke inn så mange smil og goodvibes-poeng som mulig på veien!
Livet med gode venner og de fine barna mine!
Å ta et bad på ettermiddagen i badebassenget er heeelt nydelig!!!

 

Sydenbarna steker vafler på Kirsti’s Café Espresso i Bahia Feliz!

 

Vårt første møte med ordentlig god kaffe på Gran Canaria

Er det noe jeg ofte savnet når jeg var på ferie på Gran Canaria var det en ordentlig god rund kaffe, ikke er skarp sur kaffe som gjorde at maveknipen kom like etter. I dag kjenner vi flere som kan lage god kaffe, men vårt første møte med ordentlig god kaffe servert med noe kjent og kjært som en kanelbolle attåt, glemmer jeg aldri.

Vi hadde vår første sommer på Bahia Feliz, der vi også fikk smake på bølgebrus og hilse på surfere fra mange steder i verden. Selvom Pozo Izquierdo er et favorittsted for surferne er det mer enn én surfeklubb og finne her, og like ved Avenida de Windsurf i C.C. Bahia Feliz finner man en tidligere norsk flyvertinne og tour guide for Star Tour som har funnet veien hit til den lille øya vår. Hun heter Kirsti og har kaféen KIRSTI’S CAFÉ ESPRESSO. Hun varter opp store og små, surfere, kunstnere og barnefamilier – alle som finner veien ut til Kirsti er velkommen. Her finner man alltid noe godt, og barna elsker den fine lekekroken hennes! Kirsti serverer norske godbiter med en twist fra stedene hun holder kjær med et glitrende smil og noen øyne som lyser av vennlighet og omsorg. Selvom godtbitene er norske er kaffen for lengst blitt storfavoritt for noen av hennes italienske og franske stamgjester og henne selv er en av de mest kanariske personene jeg kjenner.

 

Man skal unne seg en god opplevelse i hverdagen

Kirsti er utrolig positiv, og hennes drøm med kaféen hennes skinner gjennom! Hun vil skape positive opplevelser og ønsker at alle skal unne seg noe ekstra enten det er en god eplekake til pappa eller en deilig coctail til mamma. Kirsti er en av de første personene vi ble kjent med og den første vi bondet med. Og vi visste tidlig at dersom livet i den gangens litt ukjente Arguineguin ikke ville gå min vei, visste jeg at jeg kunne ta buss nr.001 til Kirsti i Bahia Feliz å få både god kaffe, eplekake med vaniljesaus og noen vennlige ord. Heldigvis gikk etableringen i Arguineguin veldig bra og det norske miljøet er fantastisk, men vi har enda ikke glemt vår kjære Kirsti og hennes KIRSTI’S CAFÉ ESPRESSO!! Hver gang vi nevner at vi skal til Bahia Feliz og nyte bølgebrus, spør vi barna om de vil besøke Kirsti’s og det besvares alltid med et unisont: “Jaaaaaa!!!”.

 

Kirsti og Sydenbarna steker vafler

Sydenbarna besøkte Kirsti for å steke vafler og møte andre barn! Noe som var utrolig gøy! Kirsti hadde rørt sammen deilig vaffelrøre, og rømmen og syltetøyet sto klart. Hos Kirsti er det en lekekrok fult av dinosaurer, biler, dukker, bøker og kosebamser. Hun har sakkosekker og hvis det kommer barn på besøk setter hun ofte på en fin tegnefilm eller favorittfilmen hennes “Tre nøtter til Askepott” fra 1973. Selvom hun denne gangen hadde fult hus, og det var lørdag i den sjarmerende lille surfe-staden, tok hun seg god tid til Sydenbarna og de andre barna som kom på besøk!

 

En fin søndagstur

Som Sydenmammaer og Sydenpappaer er vi alltid ute etter å planlegge en utflukt, og da er turen vel verdt til Bahia Feliz for å kose oss i det bittelille lokalmiljøet, og besøke den berømte kafeen “vår”; KIRSTI’S CAFÉ ESPRESSO. Her serveres lette småretter som quiche med salat, smørbrød, kyllingklubber m.fl. god kaffe, drinker og bakeverk som eplekake med vaniljesaus, sjokoladekake, kokkosboller, kanelboller, muffins og annen snadder som vi ofte savner når vi bor borte fra Norge. Og når man først skal til Bahia Feliz for å gå på favorittkafeen vår, kan man kanskje prøve seg på en liten surfetur eller bade på den sjarmerende stranden her. Surfeskolen Mistral har kurs for alle fra nybegynnere til profesjonelle. Små program til større program. Vi elsker Bahia Feliz og det fredelige stedet her!

Om du liker bloggen vår og syns det vi skriver er nyttig eller litt hyggelig – del gjerne! Det kan godt være at noen i nettverket ditt kan bli inspirert av dette blogginnlegget! 

 

KIRSTI’S CAFÉ ESPRESSO på facebook!

Du finner Kirsti’s Café Espresso på:

Centro Comercial Bahia Feliz, Calle Viejos Tendereteros, Bahia Feliz.

 

 

 

 

 

 

Endelig er høstens storm på vei inn, fra tirsdag er det orange værvarsel på Gran Canaria!

 

For nøyaktig 1 år siden – 23.oktober 2015 – var alle skoler på Gran Canaria stengt pga. orange værvarsel. Fom. i morgen 25.oktober 2016 er det varslet orange værvarsel i følge AEMET fra kl.18:00, men Sydenbarna vet ikke om det følger skolestenging eller lignende tiltak. Det ligger ingen informasjon om dette på Colegio sine sider.

18.oktober i fjor var det en ganske fortvilet Sydenmamma og 3 Sydenbarn som ikke skjønte stort når vann rant inn i alle bauer og kanter av huset (omtrent), strømmen og internett konka – så der satt vi uforberedt og i mørket… midt på natten. I Norge er vi vant til ekstremvær, derfor har vi bygningskonstruksjoner som tåler det. Her, kommer det vanligvis et skikkelig stormvær over øya en til to ganger i løpet av året – og da kollapser bokstavelig talt alt. Og her har vi normalt ikke bygningskonstruksjoner som tåler det. Dette skjer åpenbart ikke hos alle, men det kan være greit å vite at det faktisk kan skje. I fjor fikk en bil, en stor stein ramlende over panseret, mens en tysk venn av oss sier at vi godt kan le av været her, men alvorlige skader kan skje. Deler av veien mellom Patalavaca og Colegio var sperret i fjor, og svære gjørme dammer var å se over alt. En annen hadde lagret mange ting av affeksjonsverdi som bilder ol i garasjen sin – det viste seg å ikke være spesielt lurt – garasjen ble en foss og etterhvert et svømmebasseng så der ble alt totalskadet. 

Vår anbefaling til alle som er nye på øya eller som ikke har opplevd stormfulle dager på Gran Canaria er å følge med på værvarselet på http://www.aemet.es samt følge med på skolen sine nettsider: http://www.colegio.no Der vil du finne oppdatert informasjon på hva som gjelder for elever av Den Norske Skolen. Det kan være en artig/nyttig delt erfaring å lese våre blogginnlegg fra i fjor, da vi ble tatt på senga. Virkelig. I denne linken kan du lese om vår opplevelse av stormen på Kanariøyene: http://sydenbarna.blogg.no/1445116192_nr_stormen_brommer_ov.html I den følgende linken kan du lese litt praktisk informasjon om hvordan både Myndigheter og Colegio Noruego informerte om fjorårets orange værvarsel. Orange værvarsel betyr signifikant risiko: http://sydenbarna.blogg.no/1445557030_orange_vradvarsel_ste.html

Lykke til!

 

 

 

Husk, sola skinner alltid der det er Sydenbarn!!

 

 

 

Vi støtter Therese Johaug – og vi tror henne!

 

Dagen jeg leste om Therese Johaug ble jeg oppriktig lei meg, og jeg kunne ikke annet enn tenke at dette kommer til å løse seg. Jeg har ikke tenkt et eneste sekund at Therese har dopet seg med vilje. Men jeg leser i media og følger med på TV-intervjuer og kommentarer. Stillheten til skiheltinnen gjør at alle de der ute som “endelig vil ta” norsk skiidrett får det siste ordet. Og det siste ordet har den egenskapen… at det er det siste ordet. 

 

Menneskelige feil er ofte helt uforståelige

Når jeg gjør tabber i livet eller bare er mentalt sliten så trekker jeg meg inn i meg selv – jeg trekker meg inn i stillheten. Jeg kjenner ikke Therese, men jeg forstår hennes stillhet godt. Hun forstår at det hun har blødd for gjennom hele livet kanskje nå er over. Spekulasjoner om utestengelse i 2 år… 4 år, FIS presidenten som ikke ser ut til å tro henne, medier som undersøker hvordan situasjonen egentlig var. Var det så store varsellamper på pakningen at hun burde ha sett det? Og det ser ut til at det var det. Hvordan kunne da toppidretten bomme på det? Er de virkelig så uprofesjonelle? Vi er nok alle enige om at det er ganske banalt å bomme på noe sånt. For anafylaktikere kan det å få i seg feil stoff ha fatale konsekvenser og livet kan være over på et blunk. Så det at toppidretten ikke har klart å ha godt nok filter til å fange opp dopingvarselet på pakningen er helt uforståelig. 

 

Tror heller at dette var tidenes største idrettsblemme enn at dette var opplagt doping

Likevel vil jeg snu på det. Dersom Therese skulle dope seg med vilje, hvorfor ville hun da gjøre det så opplagt? Hun måtte jo da forstå at hun da ville bli tatt for det. Og hvorfor skulle hun velge å kaste et liv full av hardtrening og streng diett bort for å ta en slik sjanse? Jeg mener det alvorlig. Hvorfor skulle hun gjøre det? Og landslagslegen, hvorfor skulle han ofre sin karriere på å dope Therese – og hvorfor skulle han la henne gjøre det? Jeg vil tro at dersom man skal dope seg at man vil velge å gjøre det med en litt bedre plan i bunnen enn en pakke med Trofordermin som har doping-varsel synlig plassert.  

Begge deler høres helt absurd ut på hver sin måte, men jeg tror heller på at dette var tidenes største idrettsblemme enn at dette var overlagt doping. 

 

Therese, bruk fighter-instinktet ditt – ikke la de klå på medaljene dine

Therese, vi tror deg. Og vi  håper du kan bruke ditt enorme fighter instinkt til å kjempe for deg selv nå. Om du mener at stillheten er ditt beste våpen, så gjør det i stillhet. Men det kan være at det er et klokere valg å minne folk på hvem du er, dine gode verdier, hvor hardt du jobber opp til en konkurranse og hva som ligger bak av slit og trening for å stå på seierspallen. Dessverre elsker verden å se at “selv verdens beste skinasjon” doper seg. Det hjelper ikke at vi nordmenn er bestvitere og så naive at vi til enhver tid spankulerer rundt i verden og tror at vi er best. Samtidig skal man i følge “norsk” lov ikke tro at man er noe og alt det der… 

 

Mange mener at norsk skiidrett er for bra til å være sann, derfor mener mange at dopingen endelig er i ferd med å bli avslørt

Jeg syns leder av Oslo Skikrets, Espen Utaker, er den eneste som virkelig har satt Norges Skiidrett og saken til Therese Johaug i det lyset det fortjener å stå i http://www.dagbladet.no/sport/avviser-ville-johaug-teorier—hemmeligheten-er-verken-doping-eller-stor-smorebil/63980730. Som engasjert fotballmamma sammenligner jeg norsk skiidrett med fotball for Spania. Hvorfor ruver spanske lag på toppen av alle ligaer? Og ikke med et lag men med flere? Fordi de er en fotballnasjon. De har mange flere lag, de trener oftere og hardere, de har et klima som er skreddersydd for fotball som gjør at de spiller fotball til alle døgnets tider – og selv når de går fra a til b er det mange som går med fotballen i beina. De bygger fotballbaner, gode fotballbaner med kunstgress, stadio belysning og gjerde rundt. De satser på fotballen fra 0 – 100 år. Barna går på fotballskole fra de er 3 år i 3 år før de kan begynne på lag. Da er de teknisk gode nok, og vet hva de skal gjøre på laget. De trener for å bli proffspillere og den neste Ronaldo eller Messi. Ingen stiller spørsmål ved deres suverenitet for alle vet at de trener hele tiden, de går på streng diett, fotballagene deres veier dem fra tidlig i tenårene, de er født fotballatleter.

I norsk skiidrett starter vi tidlig, det er ikke uvanlig å se en 3 åring i slalombakken. Norske familier tråkker seg på ski gjennom vårt langstrakte land med bæremeis, store tursekker, spader, briller og profesjonelt frilufts utstyr. Vi tar oss ikke tid til å grine om sneen ikke kommer, for da reiser vi til sneen. Vi skal stå på ski, få roser i kinna og føle at vi lever. Litt frostskader spiller ingen rolle, for vi kan bare bruke kuldekrem! 

Skal vi ta utgangspunkt i et av stedene i Norge med “dårligst” utgangspunkt for ski, Oslo, er det preppa skiløyper tilsvarende en strekning fra Oslo til Alicante rundt Oslo (2200 km). Og det bare i en by… Vi kan bare forestille oss hvordan resten av skiløype-landskapet ellers i Norge ser ut. Vi har så mange skirennsløpere registrerte at vi kunne fylt hele OL-stadioen i Rio med skiløpere fra 6 – 12 år. Med 61 528 registrerte skiløpere fra 6 – 12 år forstår man at vi er en skinasjon som satser på ski fra ung alder og hver og en av disse bærer en drøm om å bære NORWAY på brystet i et VM eller OL. Norske skiklubber har like mange deltagere på sine klubbmesterskap, som andre land har i sine nasjonale konkurranser. Er det rart at vi ruver over verdenstoppen på ski? Jeg tror ikke at norsk skiidrett er dop-idrett. For meg er det helt logisk at vi er best i verden på snø, bakker og utholdenhet, og dermed ski. Bare se på klimaet vårt, mørket vårt og skiforholdene. Skiforholdene i Norge er så bra at det er et under at det finnes biler som takler forholdene her. Alle land blir best i det det naturlige klimaet bringer med seg. Det vet vi. Er det da rart at vi blir best i verden på langrenn? Det vil være veldig spesielt om nordmenn som ikke kan gjøre annet enn å gå på ski skulle dope seg for å vise verden at de kan det. 

 

Vi snakker om tidenes yngste medaljevinner i VM i langrenn 

18 år gammel var Therese Johaug da hun ble tidenes yngste medaljevinner i VM i langrenn, hun har hatt en fantastisk karriere så langt med mange suverene seiere. Pr. mars 2016 har hun vært Norgesmester i langrenn 7 ganger, hun har vunnet 42 verdenscup renn og listen over alle hennes bragder er uendelig lang. Hun har blitt kåret til Årets Navn 2011 på Idrettsgallaen 2012, som er en sermoni der Norges idrettsforbund, og Olympiske og Paralympiske komité hedrer de største idrettsnavnene og beste prestasjonene. Samt andre som har gjort innsats for norsk idrett. Hun er tildelt Dialektprisen for synlig og bevisst bruk av dialekten hennes i media. Hun har siden 2010 vær utøverambassadør for Right to Play, som er en forlengelse av Olympic Aid. Right To Play er en utøverdrevet, internasjonal, humanitær organisasjon som bruker lek og idrett som en arena for utvikling av barn og unge i verdens mest vanskeligstilte områder. De har prosjekter i 22 land. 

 

Therese Johaug har allerede sonet sin straff for sin menneskelige, men forståelige feil.

På meg vitner alle de nevnte forholdene om en helstøpt jente fra Os som nå har blitt skyteskive for all bitterhet og sjalusi fra både nordmenn og verden forøvrig. Therese er suveren, hun fortjener å fortsette og bygge drømmen sin. Hun bør få lov til å fortsette og bygge på idrettens drøm. Ikke bare Norge, men verden, har noe å tape på og felle en slik idrettssjel som uten tvil er og vil være et forbilde, inspirasjonskilde og pådriver for mange fremtidige idrettsutøvere. Hun gjorde en menneskelig, men forståelig feil, som Norsk Skiidrett nå går i sømmene for å stramme opp slik at tilsvarende situasjoner ikke vil skje i fremtiden. Therese Johaug har allerede sonet sin straff for sin menneskelige, men forståelige, feil. Denne perioden er alt for tøff, og ripen er alt for dyp.

Del dette innlegget og vis idrettsstjerna vår din kjærlighet og omsorg!

Syden-Jasmine har startet på Manchester City stjernen David Silvas fotballskole!

Kontinuitet i aktiviteter for barn

Det er ikke første gang Syden-Jasmine starter på en fritidsaktivitet, og jeg tror de fleste foreldre kjenner seg igjen i at barna må få prøve litt. Og når mestringen sliter litt er det lett å gi opp og ønske seg tilbake til tryggere omgivelser. For vår del har noe av kontinuiteten stått litt på utfordringen med å komme seg til aktivitetene. Som kjent både går og sykler vi over “hele” Gran Canaria og den berømte guaguaen er vår “free” ride! Men innimellom er selv avstanden fra bussholdeplassene til aktivitetene litt av en kamp med slitne barn etter skolen med 28 varmegrader hvilende på skuldrene med en hjelm på hodet som koker over av 10 grader til… Hører vi unnskyldninger her? Vel, i Sydenbarnas heim er det ikke lov til å sutre mye eller komme med mange unnskyldninger – for der er vi ganske strenge. Men sannheten er at man må prøve seg frem litt og da er det jo bare akkurat noe som fungerer.

 

Vil la nr.2 i søskenflokken være nr.1 i sin egen hverdag

Syden-Jasmine har stått på sidelinjen i 3 år og sett på storebror Leo spille for Vålerenga og CD Arguineguin, hun er den perfekte cheerleader – men vi vil mer for henne – hun VIL mer for seg selv. Hun skal ikke bare være en brikke i storebror sitt liv, men være hovedrollen i sitt eget liv! Det har vært en modningsprosess for Jasmine å bli vant til tanken på å begynne på David Silva Escuela de Futbol. Hun måtte innom Zumba i et halvt år og et halvt år innom Maspalomas Friidrett. Sistnevnte skulle vi gjerne klart å fortsette med men tiden strekker ikke til, og det er betydelig lettere å rusle ned til Estadio Municipal enn å ta bussen til Parque Del Sur og sparkesykle gjennom parken og opp alle bakkene i Maspalomas før vi helt øverst oppi kroken av Maspalomas kommer til Estadio Municipal Maspalomas. Og det skal tilføyes at trening er minst 3 ganger i uken uansett hva barna begynner med her! 

 

Klassekameraten Vebjørn er god å ha

Syden-Jasmine fikk starthjelp fra klassekameraten Vebjørn som kommer fra Senja og som allerede har spilt fotball et år hjemme i Norge. Vebjørn og Jasmine tilbringer mye tid sammen på skolen og har fotballen som en felles interesse. Selvom Jasmine er den eneste jenta på laget får hun mye heia-hjelp både fra lagkamerater, to utrolig fine trenere Samuel y Oscar, og El hefe for CD Arguineguin Fernando, som sier at Syden-jenta har god ballforståelse. Yay!

 

Når trener de, og hvorfor er fotballen perfekt for jenter?

Treningen er tirsdager, onsdager og torsdager – hun får dermed trening 3 ganger i uken der hun lærer samarbeid, ballteknisk, fotball og får stimulert konkurranseinstinkt og løpeferdigheter. Jasmine er en jente med mye temperament og vilje – og trenger å bryne seg på noe som er litt tøft og ujålete. Målet med fotballen for Syden-Jasmine er at hun har en idrett i hverdagen sin som på sikt kan være en ekstra ryggrad i livet. Det er flott med fysisk aktivitet som stimulerer noe som er i motsatt ende av skalaen med en ellers så rosa verden som “overskygges” av Barbier, hjerter og rosa fargestifter!! 

 

Hvor er den berømte fotballskolen?

Møt opp på Estadio Municipal i Arguineguin (v markedsplassen på vei til David Silva Senteret) etter kl.16:00 og snakk med Fernando eller Orlando om du er interessert i å starte på fotballskolen, eller om du er interessert i å spille på lag. Vær imidlertid klar over at stadioen er under renovasjon frem til årsskiftet, og treningen for CD Arguineguin lagene er dermed flyttet til Mogán, Cercado Espino og noen treninger er i bingen alt ettersom hvilket lag man er på. Foreløpig er treningen til fotballskolen i bingen på Estadio Municipal Arguineguin, men sjekk med de du evt. kjenner i forkant av et besøk. Med Fernando lønner det seg å være stødig på spansk, og med Orlando kan du snakke engelsk. Begge er fantastiske kanariske fotballsjeler av beste sort!

 

Barn trenger en stødig hånd som kan hjelpe de å styre viljen sin

Så gjenstår det å se hvor lenge Syden-Jasmine kommer til å spille fotball, men denne gangen tatt i betraktning at jenta er over 6 år og at hun allerede har prøvd seg i danse- og løpeverden er det mye som tyder på at fotballen blir. Løpingen har vi uansett ikke meldt helt ut av Jasmines verden – dessuten går løping og fotball hånd i hånd! 

Vi mener at det er viktig å la barna gjøre aktiviteter som de liker – og Jasmine elsker fotball – men det er viktig å være stødig og bestemt når barna blir demotiverte og heller vil prøve noe nytt. Aktiviteter for barn er jo litt som med ting de ønsker seg; de ønsker seg noe veldig sterkt og på neste butikkhylle står det noe nytt som de ønsker seg enda mer derfor trenger de ofte hjelp til å styre viljen sin. 

 

At barn får lov til å bli “gode på noe” gjør at de har litt ekstra drahjelp når de møter en hump i veien

Med Syden-Leo som har spilt i over 3 år, er det fotballen som “redder” han de gangene han føler at “livet” vender han ryggen – og fotballen var også redningen de årene han ble mobbet i Norge. Nå ønsker vi at Jasmine skal få noe i livet sitt som kan bli hennes domene, og som er lett å drive med uansett hvor man er i Norge eller verden!

Leo har vært demotivert flere ganger – akkurat som lagkameratene sine. Det er ikke alltid man syns at ting er rettferdig, og noen ganger er man rett og slett sliten. Og med alderen øker naturlig nok kravene både i idretten og på skolen, men på lang sikt opplever vi likevel at det er best å ha dette “noe” i livet som man føler at man er bedre på enn en del andre – som etterhvert blir en trygghetssone.

Om du liker bloggen vår og syns det vi skriver er nyttig eller litt hyggelig – del gjerne! Det kan godt være at noen i nettverket ditt kan bli inspirert av dette blogginnlegget! 

 

Ting du ikke visste om Pokemon Go!

 

POKEMÓN GO EN GENISTREK SOM FIKK SOFASLITERNE UT AV SOFAEN

Er du bitt av basillen? I løpet av 5 timer etter lanseringen 16.juli då toppet Pokemon Go listen over sosiale medier, og til vanlig late og tiltaksløse gamere ble over natten “aktive” noe som kunne måles på Google Maps. Gamere som skulle samle egg på 2, 5 og 10 km var plutselig ivrige, motiverte og tydelig sultne på annen action enn det som kan skje foran en Playstation eller X-box. Mange foreldre priser seg lykkelige for “barnet mitt er i hvertfall ute og går, ikke minst er  barnet mitt motivert nå”. 

 

POKEMÓN GO ER SOM Å GI BARNET DITT SØTSAKER I FOR UNG ALDER 

Jeg er kanskje gammeldags men jeg er ikke noen tilhenger av Pokemon Go. Jeg mener at Pokemon Go blir litt som å gi barnet ditt smaken på sukker og søtt i alt for tidlig alder. Da lærer de nemlig aldri å like vanlig sunn og næringsrik mat først. Smakstottene får ikke sjansen til å utvikle seg. En annen sammenligning kan også være til dop, det blir som en falsk lykke og glede som gjør det vanlige hverdagsbildet så kjedelig at man hele tiden må ha dette noe som gir følelsen av lykke og glede. Det som imidlertid skjer etterhvert er at heller ikke det er nok, og da må noe nytt og revolusjonerende skje. Er det slik barn burde oppdras? Med en falsk lykke og glede – som kommer til å være kortvarig – og som etterhvert kommer til å utvikle seg til mer avanserte behov en en applikasjon til en smarttelefon.

 

AVANSERTE KOMMERSIELLE BEHOV SOM KAN SETTE GAMERE I FARE

Allerede noen dager etter Pokemon Go ble lansert startet en bølge av nye tjenester som kan hjelpe gamers til å ha større suksess og bedre resultater i Pokemon Go. Bl.a. kan du leie bil og sjåfør som kjører rundt basert på timespris. Er det det ukelønnen burde gå til? Og kan man stole på de som tilbyr disse tjenstene?

 

KRIMINELLE LOKALISERER SINE OFRE MED POKEMÓN GO

I St. Louis County, Missouri ble bl.a. fire menn arrestert av politiet fordi de brukte Pokemon Go til å lokalisere folk de ønsket å rane. Som gamer kan du plassere såkalte beacons i nærheten av Pokemon stops for å tiltrekke seg de aktuelle ofrene. Som en følge av tilfeller som dette har Pokemon oppfordret gamere å spille i grupper, og aldri gå alene på steder der det er få folk – og gamere bes være oppmerksomme på sine omgivelser. Det er lett å bli revet med som man har sett mange tilfeller av, og både trafikkulykker og ran har dessverre vært følge av nr.1 i Sosiale medier – nemlig Pokemon Go.

 

HVA SKJER MED OSS NÅR VI IKKE LEVER I VIRKELIGHETEN PÅ DAGLIG BASIS OVER TID?

Et annet aspekt er selvsagt hva konsekvensene er av at man vokser opp å både ser og har interaktivitet med monstre med ulike evner som ikke er en del av virkeligheten. Leker vi litt med tanken, hvordan blir dette når andre spillprodusenter kopierer det geniale interaktive spillet med sine mer virkelighetsnære skikkelser og autentisk animasjon. F.eks. i GTA-stil. Hva da? Vi vet allerede at dataspill som spilles hjemme i egen stue, i en stol og foran en skjerm stimulerer til avhengighet og tydelig preget adferd. Tror vi da at en genistrek der det virtuelle er satt direkte ute i virkeligheten ikke vil gjøre det samme? Sannsynligheten for at påvirkningen vil være betydelig sterkere er åpenbar.

 

HVA NÅR KONKURRERENDE SPILLPRODUSENTER LAGER EN TILSVARENDE VIRITUELL VERSJON AV SITT VOLDSSPILL?

Ja, jeg vet at dette spillet er fasinerende og at mange foreldre elsker det og syns det er et fantastisk spill og at man viser sin entusiasme og fasinasjon over barnas fangst i Pokenmon-style. Men la oss være ærlige. La oss tenke litt lengre ned i gaten. Selvom det er en brutal sammenligning så kan en tilsynelatende uskyldig Pokemon battle lett byttes ut med en tidligere dømt forbryter som stjeler vesker fra eldre damer, eller skumle skikkelser som voldtar unge jenter (refererer her til GTA eller andre 18 årige spill). 

 

POKEMÓN REPLIKA MED MALWAR SOM KAN TA KONTROLL OVER DITT BARN SIN TELEFON

Som et resultat av at Pokemon Go er en omfattende programvare som tar mye plass og krever stabil internett er det blitt laget flere replikar på markedet som ikke er Pokemon Go. Pokemon Go Ultimate er en versjon, og Pokemon Go: New Version for Free App Game ! og Go Catch ‘Em All! er noen av disse replikanene som titalls tusener av gamere har lastet ned. De ligger på Apple Store og Google Play og innholder Malware. Malware i dette tilfellet en mystisk inngang til all din data som heter RAT – og som alle vet er ikke sikkerheten på smart telefoner spesielt høy noe som gjøre jobben til RAT enda enklere. Malware står for malicious remote access tool og denne spesifikke utgaven RAT installerer en slags bakdør på smarttelefonen som gir hackere full kontroll over Android telefoner til hackere. Du som voksen klarer kanskje å skille en replika versjon fra en original versjon, men klarer et barn det?

 

SKJULT MARKEDSFØRING FOR KOMMERSIELLE STORMAKTER RETTET MOT DITT BARN

En annen side ved Pokemon Go er at det er en kommersiell stormakt som ligger bak spill som dette. Komersielle aktører som McDonalds, Burger King og andre kan kjøpe seg posisjon i Pokemon Go som gjør at en unik eller sjelden Pokemon er å finne nettop på deres kommersielle adresse. Budskapet er selvsagt: It’s time to spend some money! Og hvor riktig er egentlig det; vi vet allerede hvor strengt det er med markedsføring overfor barn – men vi tenker ikke over det når markedsføringen blir så skjult og utydelig. Gjemt bak en Pokemon… Det minner litt om når de første reklamefilmene var med nøyaktig én bilderamme som gjorde at man ikke kunne se reklamen for bl.a. Coca Cola med det blåtte øyet, men underbevisstheten var veldig oppmerksom på at; Du er tørst. Og du MÅ drikke Coca Cola! Mange popartister på 80-tallet hadde reverserte tekster som ga kul effekt på låta, men som hadde en underbevisst beskjed til lytteren. Går vi for langt når vi sammenligner dette?

Du finner drømme-Pokemonen din utenfor mac’ern skjønner at du er sulten går inn og legger igjen en 100-drings og så har de forbrente kaloriene på Pokemon-jakten for lengst funnet sin vei tilbake…

 

HVA INNEBÆRER FORELDREROLLEN I DET HELE?

Dette er bare noen av de tingene du kanskje ikke visste om Pokemon, men vi kunne gått videre og utbrodert følger av monsterjakten. Kanskje eksemplene kan virke så ekstreme at du tenker at dette kun skjer i USA, men jeg er ikke helt sikker på om det er tilfelle. Hvem ville vel trodd at vi alle i 2016 skulle ha en personlig webside, og en liten glassplate i lomma med kamera, telefon, video, musikk og muligheten til å følge absolutt alle du er opptatt av live 24/7? Men spørsmålet er likevel; hva gjør du med det? Velger du å la det gå? Hvordan velger vi å håndtere dette overfor barna våre og skolen som kanskje er blitt bitt av en Pokemon-basill de også for å etablere en klekkelig porsjon av aksept hos elvene? 

Spill gjerne videre, oppmuntre gjerne barna dine videre inn i den virtuelle jakten på noe som ikke eksisterer men som likevel er genialt og morsomt. Men det er kanskje lurt å ta en samtale eller to om veiene dette kan gå for å skape en visshet rundt det. Eller, man kan gjøre som Sydenmamma og Sydenpappa som har Pokemon-fritt miljø hjemme og åpenbart også på veiene der farene er ute. 

 

Om du er enig, uenig – eller om dette innlegget gir deg en aha-opplevelse eller proviserer til tusen – kommentér gjerne, del gjerne og for all del LIK gjerne!

 

 

 

– 

Har du hørt om familiemiddagen i Sjømannskirken?

 

Det er sommer, det er sol… Det er planlagt en fullsatt Sjømannskirke som møtes etter skole og jobb på en onsdag for å spise brun lapskaus med flattbrød og nyrørt tyttebærsyltetøy – etter årets første familiemiddag rusler store og små ned til bystranden for å lage akvarie, og fiske med håv. I dag var vi så mange at vi hadde en stor gruppe barn som lekte dødball også! Solen varmer fortsatt, selvom den hviler litt lat over horisonten…

I mine yngre dager var det en drøm om været var bra og solen varmet ut på ettermiddagen mang en sommerdag på Kalvøya i Bærum. Og var været på plass kunne vi dra frem kassegitaren og synge – og ble vi ekstra lenge kunne vi tenne bål. Det er sikkert ikke lov i dag, men slik var det den gangen. Noen av de beste minnene var de gangene vi kunne gjøre dette, eller sykle langt inn i skogen legge oss til ved et tjern – tenne bål  og selvom det var litt kaldt var det så godt. 

I dag kan vi ta med Sydenbarna til Sjømannskirken hver onsdag der været garantert er godt – hele året – og vi møter mange gode venner og innimellom dukker det opp et nytt fjes som etterhvert blir en god venn det også! Hjertet bruser av lykke når jeg ser at alle tre barna hver er opptatt med sitt og sine venner. Og mitt i det hele håper jeg at disse gode opplevelsene fester seg i en skattekiste dypt inni sjelen som et VARMT og godt minne.

Akkurat denne onsdagen var den første familiemiddagen denne sesongen, og Asbjørn og det nye vertskapet Jane og Svend fikk utfordringen av å kutte kilovis med grønnsaker og kokkelere for over 100 sultne babyer, barn, tenåringer, pensjonister og voksne. Neste onsdag er det Christine og et par til som trår til og varter opp med taco! Om du ikke har blitt med på familiemiddagen før – så hiv deg rundt Og meld deg på. Du tror kanskje jeg tuller når jeg sier at det er den mest populære aktiviteten på øya, men det blir faktisk fult – og da får du regne ut regnestykket selv. 

Første gang vi besøkte Sjømannskirken og familiemiddagen var det en barriere som måtte krysses – for vi kjente jo ingen – og ei heller hadde vi vært med på noe lignende i Norge. Men vi gikk fordi vi var fast bestemte på – at nå er vi her, og om dette skal bli best mulig for alle i familien vår må vi delta litt her og der (i hvertfall i begynnelsen).

Du kan melde deg på ved å sende Mail til Torstein Kjosavik [email protected] som er barne- og ungdomsarbeider i Sjømannskirken. Det koster 4 euro for barn og 6 euro for voksne. Middagen starter hver onsdag kl.16:00 og Liv og Røre starter kl.17:00. Liv og Røre koster i utgangspunktet ingenting, men om man går ofte setter Sjømannskirken pris på at dere melder dere inn – det er en symbolsk pris pr. halvår – ta også kontakt med Torstein når det gjelder dette. 

Om du liker bloggen vår og kanskje spesielt dette innlegget setter vi pris på at du deler det – kanskje er det noen i ditt nettverk som kan ha nytte av denne informasjonen. 

 

 

Sydenmamma har puzzledilla og lærer samtidig barna om Miró!

 

For meg er det obligatorisk at man besøker museer når man besøker nye steder, og et museum jeg besøkte da jeg for noen uker siden var i Madrid var Pokal-museet til Real Madrid i Santiago Bernabeu – og et helt annet museum jeg var på var Museo Reina Sofia som har kunst fra Pablo Picasso sitt fødselsår 1881 og frem til i dag.

Kunsten gleder meg, stimulerer meg og sjokkerer meg. Den forvirrer meg og er for meg speilbilder av en kunstnersjel – enten det er en frisk eller syk sjel. Men jeg skatter de store kunstnerne som Pablo Picasso, Salvador Dali og Joan Miró!

Miró er enkel å formidle til barna. Kunsten er fargerik, abstrakt og har masse humor. Miró var en surrealistisk kunstner. Og hans sterke farger og kontraster er lekne og gøyale å etterligne! 

På alle museer med respekt for seg selv er det en fantastisk kunstbokhandel – og gavebutikk, og selvom jeg elsker kunsten aldri så mye – så eeeelsker jeg disse butikkene! De beste og mest kreative barnebøkene jeg har kjøpt har jeg kjøpt på museer – og bokhandleren til Tate Modern i London er en klar favoritt.

På Museo Reina Sofia  fant jeg “verdens minste” puzzlespill som er på størrelsen med et lite postkort, men som innholder 150 brikker med fantastisk kunst av Joan Miró! 

Jasmine og jeg har hørt på musikk og puzzlet i kveld, og jeg ble helt overrasket over hvor systematisk hun gikk til verks når hun skulle puzzle: Femme, oiseau, étoile (Kvinnen, fuglen, stjernen) som er et maleri Miró fullførte ved sin venn, Pablo Picasso, sin død. Maleriet ble påbegynt i 1966 og fullført som en hyllest til Pablo Picasso i 1973. 

Å puzzle kunstverk med barn er en gøyal måte å lære barna kunst! 

 

Slik fikk Sydenmamma NIE!

 

I forrige blogginnlegg kunne du lese om hva du trenger for å søke N.I.E-nummer og hva du trenger det til: http://sydenbarna.blogg.no/1473183627_har_du_skaffet_deg_ni.html I dette innlegget deler vi vår historie fra Policia Comisaria og de mange turene vi måtte ta til San Fernando. Merk, at det kan være svært så frustrerende å gå gjennom denne runddansen alene…

 

VELDIG GREIT NÅR MEGLEREN FIKSET DET

Da vi kjøpte huset på Gran Canaria skjedde mye veldig fort og greit gjennom megler, og selvom tanken var at jeg skulle bli med for å få mitt N.I.E-nummer ble det rett og slett ikke tid. Med en familie med tre barn på slep og en Sydenpappa som ordnet alt mens jeg passet barna, ble det plutselig ikke aktuelt at jeg fikk mitt nummer i den raske køen til eiendomskontoret. 

Jeg fikk beskjed fra Ola at jeg måtte ordne meg N.I.E så fort som mulig, det skulle være enkelt fordi “crewet” til Ola hadde fylt inn den nødvendige informasjonen. På websiden til skolen hadde jeg lest at det var lurt å ha med seg to fotokopier av passet, men fordi jeg var så ny her og jeg ikke kjente noen var selv det å få kopier litt komplisert. 

 

JAKTEN PÅ NIE STARTER

Denne morgenen hadde jeg planlagt å ta bussen til politistasjonen, mamma var med, Leo var på skolen mens Jasmine og Maxi hang med. “Tres a Policia Comisaria, por favor!”, bussjåføren nikket og tok i mot pengene. Når vi var fremme sa han i fra slik at vi var sikre på at vi kom frem. Jeg var ikke sikker på hvor vi skulle, men ut ifra området å bedømme så måtte det være i nærheten av Holday World (siden jeg hadde sett så mange politibiler der), når vi fant en inngang og endelig var fremme visste vi at det var like før 13:00 (mener å huske at det er da de stenger). Vi møtte på sikkerhetsinnsjekk og noen høflige betjenter som også snakket engelsk. Vi hadde dessverre kommet helt feil. Vi skulle til San Fernando. Litt oppgitt, men med innstillingen “det er en mening med alt” fant vi ut at vi likegjerne kunne gå en tur i parkområdet som ettervert endte i Parque del Sur. Litt svette, varme og uten turproviant … Og ikke et steg nærmere et NIE-nummer var det mange tanker som for gjennom hodet mitt. Maximilian var bare et år da og det føltes litt som at jeg var på avveier i livet akkurat da. Men nok om det, vi prøvde igjen dagen etter. 

 

DAG TO

Enda tidligere opp for å avlevere Leo litt før, slik at vi kunne rekke bussen som gikk litt over 08:30, med sovegørr i øynene og sleiken godt gredd til side. Ikke turistkledd, og litt mer ordentlig i tøyet. Denne gangen fant vi ut at vi skulle gå av på C.C. Nilo og gå videre nedover den samme veien som bussen kjørte, men først var det å bære vognen opp noen trapper og ned noen trapper. Og midt i det hele snublet vi forbi en liten fotobutikk som det sto “fotocopia” i vinduet. Jeg følte at “the source” var på min side og at jeg i dag ville lykkes med min jakt på NIE-nummeret! 

Når vi kom frem på stasjonen var det fult av folk der og jeg henvendte meg til en politibetjent som kunne et par engelske gloser, og selv med litt sjarm var det bare å stelle seg i den uendelig lange køen. Når jeg kom frem og det var min tur, var det en oppgitt og “blodfattig” betjent som satt foran meg. Han snakket så fort han kunne på spansk bare for å forvirre meg virket det som, men jeg var ganske tøff og direkte og la frem papirene på disken hans. Oppgitt i ansiktsuttrykket ramlet det noe gloser ut av munnen hans, og blikket hans viste meg at han sa; “Seriøst? Skal du ha NIE til barna også? Hva skal de med det?” Jeg tok poenget umiddelbart og fikk levert fra meg papirene mine som ble stemplet og signert, mens jeg fikk et nytt papir i retur og jeg måtte ta med dette papiret om 14 dager; for da skulle jeg få hente mitt spanske ID-nummer! Puh! Lykkelig og et steg videre inn i den spanske verden gikk jeg ut av politistasjonen! 

 

DAG TRE

14 dager senere sitter jeg på vei til San Fernando nok en gang, denne gangen uten min kjære mor. Tidlig opp, med morgengørr i øyekroken, sleiken stramt festet til siden, det tredje formelle antrekket jeg har her nede (her bruker vi mest fritidstøy…) og papiret jeg fikk sist. Jeg bar ungen på brystet, Stokke-vognen ut av bussen, klikk-klikk, så var den satt sammen, så opp noen trapper og så ned noen trapper. Videre forbi kaffebaren som tydeligvis er stamsted for alle politifolkene. Jeg er tidlig ute, men det er ganske fult når jeg kommer inn. Jeg er heldig, jeg får en kølapp og setter meg. Når jeg kommer frem til politibetjenten tar han i mot lappen han ga meg sist og gir meg en ny lapp, jeg må gå til banken å betale et gebyr – når jeg har gjort det kan jeg få NIE-nummeret mitt! 

Ok, så var det det å finne en bank her i San Fernando… Jeg går innstinktvis i retningen politibetjenten hadde pekt ut. Jeg går og går, ser meg rundt og går litt til. Vognen trilles ned noen bakker, så opp noen bakker og så opp og ned igjen! Puh! Jeg tar det som en studietur. Jeg tenker positivt, nå skal jeg bare gjøre akkurat denne oppgaven – så får jeg nummeret. Det blir bra tenker jeg! Maximilian og jeg føler oss spanskere og spanskere for hvert steg vi tar inn i San Fernando. Der er Base! OK, de snakker litt engelsk da kan jeg få hjelp til å finne veien! Når jeg endelig finner banken som er litt oppi, bak i San Fernando og har stått en stund i kø viser det seg at man ikke kan betale med kort selvom det er en bank og de har kortautomat, nei da! Det må være hardbarka “effectivo” (kontanter). Greit nok, og når det var betalt fikk jeg en kvittering jeg skulle ta med til politistasjonen. Men nå var klokken så mye at det var like greit å komme tilbake dagen etter. Puh!!!!!

 

DAG FIRE

Så var det på’n igjen! Tidlig opp, barna ut, formelle klær på, kvitteringen og passet i veska. Målbevisst og nå, rutinert. På bussen, av bussen, opp og ned trapper. Og inn på Policia Comisaria, trekke kølapp, men selvsagt – var det ingen lapper igjen! Grrr! Nå ble en målrettethet vekket i meg og løvens blikk. Maximilian og jeg steller oss i kø, breier oss skikkelig – ja, vi nærmest blokkerer inngangen til kontoret. Tanken min er at hvis det er så vanskelig å få kølapp og man ender opp å stå i kø, så betyr den plassen veldig mye. Og nå hadde jeg brukt så mye tid og frustrasjon på dette NIE-nummeret, at NÅ i DAG skulle det være MITT!!! 

En dame prøver å passere vognen, men jeg slipper henne ikke forbi. Jeg spør henne ganske direkte; har du kølapp? Nei, vel stell deg bakerst i køen! Men så sier hun, jeg trenger ikke kølapp jeg skal bare hente NIE-nummer. Jeg spør henne; trenger du ikke kølapp for å hente nummeret? Nei, det trengte man ikke. Hun går rett inn, stiller seg opp rett foran politibetjenten selvom det sitter noen på stolene foran han og får hjelp. Jeg forter meg inn bak henne, tar Maxi i armene og tenker; at her har jeg noe å lære. Jeg lar bare vognen fortsatt blokkere inngangsdøren, for nå skulle jeg ha NIE-nummeret mitt! Hun sier “Buenos diás, og smiler men er rett på. Hun bryr seg ikke om at han holder på å betjene noen andre men rekker ut armen med kvitteringene (hun skulle hente flere). Hun får numrene sine og går. Jeg prøver meg på det samme, men det fungerer ikke helt. Søren også! Han sier at jeg må komme tilbake en annen dag. Da går det en kule varmt, og plutselig dukker det opp noen spansk gloser som suppleres med noen engelske gloser: Du sa at jeg skulle betale og komme tilbake for å få nummeret mitt, nå har jeg gjort det. Jeg er tilbake.  Her ser du kvitteringen, nå kan du gi meg NIE-nummeret mitt! 

Da fikk han jammen fart på tingene, så mitt råd er; ha en holdning som en spansk mor, gi det blikket, og så er det case closed! 

Jeg så damen foran meg i køen ute på gaten når jeg var ferdig, jeg småløp etter henne og takket henne for gode tips. Hun fortalte meg at hun hadde møtt opp veldig tidlig og kjøpt en kopp kaffe til han tidligere den samme morgenen. ” Jeg gjorde det for at han skulle huske meg og føle at han måtte hjelpe meg. ” 

Jeg er helt overbevist om at det finnes mange ulike erfaringer når det gjelder dette, men dette var vår erfaring gjort helt solo uten tolk eller megler. Det er helt sikkert enklere måter å gjøre dette på, men det er fort gjort at du kan bli sendt frem og tilbake. Selvom det er regler og rutiner er det tydelig at det finnes litt forskjellige måter å gjøre ting på. Og når det gjelder kølapper, har jeg fått vite at de bare legger i et vist antall numre hver dag. Og når de er brukt opp ser de om de kanskje har tid til å hjelpe de som ikke har nummer…

Dette trenger du å vite om du ikke har N.I.E, klikk for å lese: http://sydenbarna.blogg.no/1473183627_har_du_skaffet_deg_ni.html

Lykke til!

 

Om du liker dette innlegget og tror noen kan ha nytte av Sydenbarnas lille NIE-historie – del gjerne! Og husk at vi setter stor pris på om du LIKER Sydenbarna på Facebook!!