Tusen takk 2017 – Velkommen 2018!!!!

Tusen takk 2017

Du trodde kanskje jeg hadde sunket under jorda igjen, men desember-måned har vært beyond hektisk med tre herlige barn som har vært på alt fra skole- og barnehageavslutninger til fotball- og korpsavslutninger med julegateåpninger – og det har vært et par julebord på meg selv også. Og midt i det hele med jobb, gode kollegaer og årsavslutning på jobb så har jeg ikke funnet mye tid til bloggen midt oppi det hele. Men helt på tampen av året rekker jeg å skrive noen ord på vegne av oss i overgangen mellom 2017 og 2018. 

Vi vil først takke alle dere som har fulgt oss gjennom året som har gått, alle de som har støttet oss og husket oss – det setter vi uendelig stor pris på. Vi ser at selv nå i desember har vi hatt mange lesere daglig – på tross av at vi rett og slett ikke har hatt tid til å skrive på bloggen.

Vi håper dere fikk med dere H. M. Kongens nyttårstale som var en jordnær og ganske presis oppsummering av 2017, der han satte fokus på at det er vanskelig å se alt det positive, og alle de gode handlingene, all varmen og kjærligheten som er rundt oss – i en tid full av tap, håpløshet, krig og hat. Det er viktig å legge merke til alle de som bidrar og gir, og det er enda viktigere å legge merke til alle de som ber om hjelp, og som med en stille røst roper etter å bli reddet.

Det er noe godt i selv den mest vanskelige situasjonen fordi det ofte fører oss sammen, og det får oss til å huske på hverandre. Det tvinger oss inn i et modus der vi må utforske nye hjørner i tankene våre der vi får oppdage nye og positive sider ved oss selv og hverandre.

 

Velkommen 2018

Det er flere decennier siden jeg forsto at det som virkelig teller i livet er å være tilstede der man er, og planlegge tilstrekkelig – slik at man får med seg det meste av det som er viktig, og noen av de tingene man prioriterer. Og i en familiesituasjon med barn er det viktig å organisere hverdagen, logistikken, fritidsaktivitetene og økonomien så godt at ting går litt av seg selv. Da blir det mer tid til det man planlegger, og mer rom til alt det man prioriterer!

Vi har kommet dit nå føles det som, at barna og jeg har et liv som gir plass til mer enn bare oss selv, og det gleder meg! Jeg gleder meg til 2018, til et fantastisk år med barna og mammaen min og et godt år på jobben. Vi har til og med planlagt sommerferien, og fra februar begynner jeg å trene for og få en liten stund for meg selv i hverdagen. Ila. våren skal jeg ta førerkort slik at barna kan kjøres til de fleste av sine aktiviteter, og slik at vi kan få til noen weekend-turer både til familie og venner i Ålesund, Sandefjord og Grimstad! Og sikkert mye annen moro også!

Ja, som dere hører – kan 2018 bare komme!!

Jasmine, Maximilian og jeg ønsker dere alle et godt, fint og alle tiders 2018 der dere når mer enn et av deres personlige mål – for mål og mening er viktig for å føle dette deilige livet vi er så heldige å ha fått. Ta vare på hverandre!

Her følger noen bilder, litt fra i sommer av meg, og litt nyere av barna 😉

Lek er et viktig lykke-talent!

Lek er et lykke-talent!

Har du tenkt på hvor viktig lek er? Er det ikke rart at noe som er den største selvfølge som barn, er et lykke-talent når man har blitt voksen?

Jeg tror vi er ganske gode på lek i Norge, selvom det er lett å glemme og leke når man har blitt voksen. Men jeg tror det er en ekstremt viktig ingrediens i et godt og lykkelig liv for både voksne og barn. Hos oss er det alltid lek, selvom det er fort gjort å bli litt streng mamma. Det er en deilig og befriende følelse å gi slipp – å bare være et menneske som leker sammen med de andre menneskene man har rundt seg.

Når vi bodde på Gran Canaria, var det veldig mye lek og noe som var veldig gøy var å stikke til ørkenen. Det var på en måte der Ola og jeg virkelig fant hverandre. Og der har vi lekt og lekt og lekt med barna og hverandre. Det er ofte mye vind og litt varmt – og det er tungt å gå og løpe i de kilometer lange sanddynene. Men det er så deilig å bli sandete, surfe, hoppe og løpe etter hverandre i sanden. Da føler man seg så fri og lett – og det trenger vi mennesker å føle innimellom!

Her er noen bilder fra ørkenen, og en video fra videobloggen til Leo på Youtube. I kveld har jeg hørt på en av mine egne DJ-mikser THE WHITE ISSUE https://www.mixcloud.com/JenniferMoi/the-white-issue-by-jennifer-moi/

“Music is a moral law.

It gives soul to the universe, wings to the mind, flight to the imagination, 

and charm and gaiety to life and to everything.”

[Plato]

Er du også en mamma som har mistet deg selv på veien?

Jennifer Moi sammen med Kjell-Ola Kleiven

På vei tilbake til solo-Jen

Det går veldig bra om dagen – og jeg hadde rett – en liten luftetur med gode venner og 16 cm under helen var alt som skulle til! Men det er klart, det har vært et intenst år der jeg ikke har latt meg selv ha kontakt med følelsene. Så det er litt som ligger under overflaten, som skal bearbeides mer enn 16 cm over, eller under flaten.

Det er utrolig hva sosial omgang betyr, og det virker kanskje helt overflødig at jeg nevner det. Men jeg er helt sikker på at mange som dedikerer livet sitt til barna sine (og det er mange av oss) – mister seg selv på veien. Og har du mistet deg selv, er det jammen ikke rart at du mister kjæresten litt lengre ned i gaten i tillegg… så be aware! Dette er enkel matematikk for de fleste, likevel er det de som går fem på hver eneste gang. 

Vi har hatt våre problemer lenge, men det jeg føler at jeg kan uttale meg om, er min del av det hele. Jeg var veldig meg, samtidig som jeg helt glemte å være solo-meg, og da er det jammen ikke rart at jeg ikke var noen sex-gudinne i sengen heller. Det er lett at man mister helt kontakt med både seg selv og kjæresten, og da blir det som det blir. Og jeg kan ikke dy meg, jeg må være den som våger å spørre – hvor hadde vi vært om vi hadde blitt oppmerksomme på hvordan speilbildet av oss selv i forholdet faktisk var? Ville vi prioritert denne solo-versjonen av oss selv oftere? Ola og jeg er et typisk slikt par som hadde hatt godt av å se speilbildet av oss.

Når det er sagt, gjelder dette vår rolle overfor både barna, familien, jobben og vennene også. Tør du å se det fulle og hele bildet av deg selv – slik du er med styrker og svakheter?

Som en del av min utvikling, er det viktig for meg å dele at jeg er veldig stolt av Ola. Han har en kapasitet i det offentlige lys, og i de profesjonelle sammenhenger som jeg aldri har sett noe annet menneske ha. Jeg er stolt av han på tross av at jeg ikke er involvert lenger, men i det store perspektiv vet jeg at vårt liv skal vare fremover enten det er på den ene eller den andre måten. 

For meg blir det viktig å finne tilbake til den jeg var før jeg ble mamma, selvom jeg alltid vil være Jennifer med barna. Men jeg tror jeg blir en enda bedre mamma om jeg er flinkere til å være litt solo-Jennifer også. 

På tross av alt, vil Ola alltid være min Ola. 

I kveld mens jeg har gravd dypt i vår enorme bildesamling, har jeg lyttet til fantastiske DJ Dimsa og hans Bedroom Lounge. 

https://www.mixcloud.com/DJDimsa/seduction-bedroom-lounge/

God fredelig natt fra Jennifer 

 

Jennifer Moi og Kjell-Ola Kleiven

Jennifer Moi og Kjell-Ola KleivenJennifer Moi og Kjell-Ola Kleiven

 

Ut å samle skatter med barna!

 

Ut å samle skatter med barna!

Alle som kjenner meg fra way back vet at jeg elsker å reise, om det er til Thailand, Singapore, USA, Spania eller Egypt. Variasjon er viktig for meg, og overraskelses momentet er avgjørende for hvor stort omfanget av denne galskapen kan bli. Derfor er jeg ganske impulsiv selv etter jeg ble mamma. Forutsigbarhet gir ofte en hel masse forventninger, og skuffelser er noe jeg har lite toleranse for. Det er bedre å la livet overraske deg så lenge rammene er gode, trygge og man faktisk er et sted man har lyst til å være. Mange trenger å ligge rett ut på en strand når de har ferie, og alt må være forutsigbart. Barna og jeg trenger også å ligge rett ut, men vi gjør det litt i kombinasjon med reising og stadig nye opplevelser og steder. Det er så lett å være på øyhopping, enklere enn å ta en busstur egentlig. Men det krever et bestemt mindset, der man er tilstede der man er. Noen ganger må man vente på ferger ol, og da er det bare å sette seg godt til rette der på stedet med en god bok eller et spill.

Jeg har vært på øyhopping mange ganger og er en selverklært island-junkie. Det er deilig å bevege seg fritt og vite at man for eksempel bare har 3-5 dager et sted før ferden går videre til neste øy. Da forstår både barn og voksne at vi må ut og oppleve ting. Da blir det ikke mange timer kastet bort på morningen selvom det er viktig å la barn hvile og få det rolig når de trenger det. Og da sliter man ikke med barn som kjeder seg og venter på å bli aktivisert.

Her er et lite dryss av bilder fra i sommer, konkret reiserute øy for øy kommer etterhvert!

Ønsker deg en fredelig natt,

Klem fra Jennifer 

Den perfekte mannen for meg!

Menn med pappa-gen, i love it!

Menn med pappa-gen og viljen og entusiasmen til å følge opp ansvaret – det er sexy det! Det er ingen hemmelighet at hjertet mitt ligger i klubben Real Madrid og at jeg er stor-fan av Christiano Ronaldo, Marcelo og Bale! Jeg er mildt sagt forelska, og hadde nok blitt helt fra meg om jeg hadde møtt han. På mandag kom Ronaldos store kjærlighet til verden – nemlig hans datter. Vi vet alle at det er noe helt spesielt med døtre for pappaene våre – og det kommer neppe til å være noe mindre enn akkurat det for Christiano. Hun er barn nummer 4 og hans første datter!! Jeg sier første for er det noe som er sikkert, er det ingen ting som bare blir med noe for denne karen enten det gjelder biler, business, mål, pokaler eller andre bragder. Han vil så klart ha mange barn! Og det gjør at denne mannen treffer et svakt punkt i mitt hjerte, for alt han gjør er så utrolig lidenskapelig. Og jeg elsker mange barn!!! Hans mål er aldri å bare og “få det til” eller å “bli best”. Målet hans er å bli så best at han kan bevise det gang på gang at han faktisk er best! 

Ok, dette innlegget dreier seg om et litt svakt punkt for meg. Fotball og fotballspillere. 

Christiano skal i følge ryktene ønske seg 7 barn, noe som sannsynligvis ikke er tilfeldig. Men om rammene kan virke overfladiske og egosentriske for noen, tror jeg at det nesten er umulig å forstå noe annet når man har oppnådd så overveldende suksess som vi ikke skal glemme at han har jobbet for. Man kjenner ikke den personen man ser i media, selvom det er lett å bli så lurt at man tror alt. Det er alltid en fasade for å beskytte den man egentlig er, ikke minst de man er mest glad i. Det er lett å glemme at det ligger mange timer med mye svette, slit, frustrasjon og tårer bak en stor suksess, og det er sjelden utelukkende en dans på røde roser. Jeg digger Christiano Ronaldo, og er helt sikker på alt han er en amazing personlighet og et trygt forbilde å satse på!

Christiano er kanskje ikke så sexy for meg, men han er en ganske nære det jeg verdsetter i en mann for det. Den personen han er i kombinasjon med suksessen, og det faktum at han likevel har hjertet med seg ved å bruke mye tid, penger og ressurser på å hjelpe andre er gode verdier. Menn som har hjertet på plass, og som setter andre først selv om de har målet sitt i fokus – men som ikke bare tenker på seg selv. Er du ikke enig?

Mens jeg har skrevet dette og funnet frem en del bilder fra da Ola og jeg besøkte Santiago Bernabéu, Real Madrids storstue, har jeg lyttet til DJ Adam Kvasnica:

https://www.mixcloud.com/adamkvasnica3/caf%C3%A9-del-mar/

Her foran skapet til helten min!

For mange fremstår Christiano Ronaldo som en hoven blære, en metroseksuell klyse, som er sjalu og egen. Men ikke for meg. Med den historien denne mannen har, er det ingen tvil om at han var ment for å redde sin kjære mamma og hans bror, og i det hele tatt hele familien hans. Det var nok en tragedie for familien når Maria Dolores dos Santos Aveiro ble gravid med sitt fjerde barn. Familiens livssituasjon og det faktum at hun allerede hadde tre barn gjorde at hun ikke kunne beholde nr.4. Men pga. omstendighetene ble det slik at Christiano bare skulle komme til verden på tross av omstendighetene og alt. Denne utrolige lille skapningen skulle vise seg å bli den som forandret livet til Maria Dolores for evig og alltid, og redde henne inn i et bedre liv. På veien har de ofret mye, og Christiano flyttet hjemmefra i en alder av 12 år for å spille på ungdomslaget til Sporting CP (Lisboa). På tross av mye motgang, hjemme lengsel og mobbing for Madeira-dialekten sin, gjorde han det veldig bra på U17-landslaget. Som 16-åring ble han den første spilleren i klubbens historie som i samme sesong spilte for både gutter-16, gutter-17, gutter-18, reservelaget og førstelaget. Som 18-åring spilte han for første gang mot Manchester United, da han imponerte Sir Alex Ferguson, som samtidig trengte en ny høyrekant siden David Beckham flyttet over til Real Madrid – tilbudte Sir Alex Ferguson han kontrakt. Ronaldo fikk draktnummeret Beckham tidligere hadde hatt, og nr.7 er i dag et ikonisk nummer som uten tvil er et nummer for suksess!!

Det er SÅ lekkert… 

Følelsen av uendelig glede!

Følelsen av fullkommen og uendelig lykke!

Har du kjent den følelsen før? Der du er så lykkelig at du ikke lenger bryr deg om i morgen kommer? En lykke som ikke har med ting eller folk å gjøre, en lykke som bare velter ut av deg fra ditt innerste. Dette hørtes veldig ut, men det er akkurat slik jeg opplever det. I sommer fikk jeg anledning til å dele en slik lykke med to av barna mine. 

Det er sjeldent eller aldri at jeg gjør noe galt, men jeg må føle meg fri. Så fri at det ikke finnes noen bånd som minner om “får lov til” eller “ikke får lov til”. Det er deilig å ha kjæreste, men det er deiligere å føle fullstendig frihet. Jeg har vært litt for mye opptatt av at jeg ikke helt får kjærligheten til i livet mitt, i hvertfall hele dette året. Kjærligheten er veldig begrensende, og på mange måter en opplevelses-tyv – og sånt vil jeg ikke ha i livet mitt. Det jeg prøver å si er; Ja til kjærlighet, og nei til begrensning. Derfor var det så deilig å få muligheten til og ta med de to eldste barna på øyhopping i sommer. Det er en utrolig fin måte å oppleve frihet og nye ting på, man møter nye mennesker hele tiden og man rekker ikke å gro seg fast på én restaurant eller én kafé.

Jeg må føle at jeg kan gå med åpent blikk, få øyekontakt med andre, ta meg tid til å snakke med folk jeg møter på veien uten at det signaliserer annet enn akkurat det – menneskelig kontakt, positiv energi og glede. Et smil, et nikk, og utveksling av gode opplevelser. 

I kveld har jeg lyttet til denne deilige mixen av DJ Toni Simonen fra Café Del Mar:

https://www.mixcloud.com/cafedelmarmusic/caf%C3%A9-del-mar-summer-2013-mix-by-toni-simonen/

Jeg er fortsatt litt på søken for å lande bloggen etter en lang pause, men kommer nok til å være litt på den personlige siden en periode. Det er godt å bli litt kjent. Ellers fant jeg frem noen bilder fra Santorini i sommer, en magisk øy midt i Middelhavet.

God fredelig natt, 

Klem fra meg

 

Oppussing av kvinnfolk

Oppussing av kvinnfolk

Rynkete søkk rundt øynene, krøll på maven og en gulblek hud… – det er noe å innta singellivet med det! Jeg bryr meg om utseendet, men jeg bruker ikke tid på det. Det blir med noen rutinemessige kostestrøk på morningen, og en kjapp dusj – shavingen tar jeg i helgene eller om jeg venter besøk. Du syns kanskje det er ekkelt, men selv syns jeg ikke det. Jeg elsker meg selv som bedagelig, og elsker menn det lukter ordentlig mannfolk av! Oppussingen kan man ta i helgene!

Noe av det som er super digg med å etablere noen merker her og der (les alderen), bortsett fra tanken på barnet man har fått (som overgår alt!); er at man faktisk setter mer pris på det man har og den man er. Det blir for overfladisk å sutre om noe løs hud, og det kartverket man har etablert i øyekroken. Men det er ikke så dumt å ta vare på seg selv for det, og jeg skal ikke lyve, jeg har skikkelig lyst til å ha litt mer tid til og fikse og stæsje. 

Oppussing av en utslitt 43 åring krever litt innsats, men jeg er ganske god på å pull it off og tror litt sosial omgang med familien til helgen (gratulerer med dagen mamma!) kronet med en 30 års dag på kvelden gjør susen. Jeg er den jeg er, og jeg tror det er bra nok. Noen overfladiske detaljer skal jeg nok klare å fikse, men sko er viktig! Med mine 1,65 når jeg de fleste forsamlinger opp til kneet – og akkurat det holder ikke! For går man ut skal man bli sett, ikke sant?

I kveld lytter jeg til denne soulful house mixen av DJ Da Mike mens jeg danser meg mellom klesvasken, lasagnen jeg har satt i ovnen, og verdens herligste barn som leker med lego. Og bloggen da.

https://www.mixcloud.com/michael-da-mike/da-mike-an-hour-mamacas/

God fredelig kveld!

Klem fra Jennifer 

Den lange pausen – litt personlig dryss

Den lange pausen

Jeg har hatt skrivesperre i snart et år nå – og har startet denne setningen mer enn tre ganger. Livet har forandret seg voldsomt, og Ola og jeg har skilt lag. En skilsmisse er ikke for pyser – men det kommer jeg tilbake til når tiden er moden for det.

Som nysingel sydenmamma repeterer jeg en mantra om at jeg fortsatt har det, og at dette skal gå bra – men redselen for å være alene er der. Det har ikke vært et gøyalt år. Men man er den man er, og må gjøre det man må gjøre. Jeg tror man får det man klarer i livet. Dessuten er jeg som mamma, verdens største og djerveste kriger! Det finnes ingen bedre motivasjon enn barn!

Året 2017 har vært langt og smertefult – og det har vært vanskelig å innrømme at jeg ikke strekker til. Men jeg strekker ikke til, jeg kommer bare akkurat over målstreken. Men målene er klare, fokuset er crystal og gleden over at vi hver dag er en dag nærmere målene våre er til tider ekstatisk. 

I dette blogginnlegget starter jeg litt forsiktig med noen bilder jeg klarte å samle sammen i kveld mens jeg lyttet til denne herlige DJ-mixen fra Cafe Del Mar:

https://www.mixcloud.com/cafedelmarmusic/cafe-del-mar-year-2012-in-the-mix/

Tusen takk til alle dere som fortsatt har tro på en sydenmor fra nord! Og tusen takk til min kjære mamma, mine to store søstre og deres familier som har koblet seg på meg som en forsterkning av ryggraden – for vekten på skuldrene har vært tung.

Klem fra meg

 

Livet – En stille hilsen fra Sydenmamma

Livet – En stille hilsen fra Sydenmamma

Det er nok mange som har ventet å høre fra oss, og det er vi takknemlige for. Livet har tatt en helomvending, uten å gå i detalj er vi nå tilbake i Oslo. Så med andre ord har Sydenbarna gått “ICE” – for her er det vinter og kalde grader. Vi har det fint alle sammen, men det har vært travle dager med praktiske ting som skal gjøres når en familie skal stable seg på bena igjen og alt det praktiske skal på plass. Jeg kaller dette livet – og vi får ikke mer enn det vi klarer å takle. Det tror i hvertfall jeg. 

 

Bloggen kommer til å fortsette, og vi kommer til å dele en del av de fine opplevelsene fra solen og varmen som vi har spart på. I tillegg kommer vi til å dele litt av hverdagen vår her i Norge. Det skjer spennende ting for alle tre barna; Leo, Jasmine og Maximilian! Det største for oss alle sammen er nok likevel at Maximilian starter i barnehage denne uken – og det ER SÅ FANTASTISK!! Jeg unner den gode lille gutten, og den fine personligheten han er – en rik hverdag med venner og sine egne oppdagelsesferder i småfolks regi med dyktige ped.ledere som er som sånne fine englevakter som virrer rundt de små. Maximilian har utviklet seg flott selvom han ikke har hatt sin egen greie før nå – han har hatt meg i livet sitt og jeg har vært hans hverdag, hver eneste time, hvert eneste minutt – og jeg føler meg så utrolig heldig som har fått lov til å dele den tiden sammen med han!

 

I dag er det så alt for sjeldent at vi får ta vare på våre egne barn, følge de steg for steg mens bragd etter bragd oppnås. Ja, for tenk på alle de store stegene barna tar, som vi bare ikke får med oss fordi jobben eller livet for øvrig tar all oppmerksomheten. Noen ganger har jeg tenkt at hverdagen jeg har delt med han ikke har vært tilstrekkelig for han, men jeg ser at han er mer enn der han burde være. Han snakker som en foss, og har et ordforråd som han må ha arvet av Leo og Jasmine som begge snakker på inn og ut pust. Han er høflig, og snill – og høflighetsfrasene sjarmerer flere enn hans kjære mamma. Det er deilig å se at han er sosial, forstår lek med andre barn og at han har hatt stor glede av søsknene sine, ikke minst Sjømannskirken på Gran Canaria, Colegio Noruego og alle våre venner på den vakre øya utenfor Afrika. Men nå er det som sagt hans tur. Det føles rart at jeg ikke skal være tilstede de første dagene han skal være ute i den store verden, den delen skal hans pappa få ta. En milepæl jeg unner dem. 

Selv er jeg fortsatt Sydenmamma i hjertet mitt, men har lagt mine egne prosjekter på is en stund – og er nå i full sving med jobbsøknader og er generelt positiv til det hele. Jeg booker bruder og står på, men jeg må konsentrere meg om jobbsøk nå. Det er flott å få livet sitt tilbake, og kunne tilbringe tid sammen med familie og venner som tross alt har vært der i livet mitt – alltid.

 

Det er én side av det å velge å bo i utlandet – det at man ikke får være en del av livet til de som betyr mest for en – og selvom facebook og skype er en fantastisk medhjelper, er det bare akkurat lenge at man klarer å se livet til søstre, tantebarn, bestevenner, deres barn, besteforeldre… ja, det er bare akkurat så lenge man klarer å følge med på at livet til alle disse som bor inni hjertet ditt bare skrolles ned på en newsfeed, og med et likerklikk har man engasjert seg… Det holder ikke. Ikke dersom man er en som liker å trekke inn livet med fulle åndedrag og være tilstede.

 

Min bestevenninne gjennom 24 år har utfordringer med helsen, som gjør at jeg ikke lenger bare kan sitte i andre enden av telefonen å nikke. Jeg må være der. Jeg vil at vi skal leve sammen. Min bestekamerat gjennom 20 år har sine helseproblemer, og jeg har ikke kunnet være der for han alle disse årene. Det er vondt. Min gode venninne som har møtt en fantastisk mann, hans sønn og sammen har de fått et yndig mirakel, som jeg allerede har gått glipp av en rekke milepæler med. Slik skal det ikke være. Lille “søsteren” min i Sandefjord har fått et nytt tilskudd i familien, og hun har vært en viktig del av livet mitt siden hun vare en vilter liten “tenåring” og nå er hun en klok og vakker kvinne som mange ganger vet hva som er best for meg. Jeg vil ikke gå glipp av tid sammen med henne. Søstrene mine og barna deres… eldste mann i hurven virker allerede som en tenåring – og hvor ble tiden av? Jo, den ble av på en øy utenfor Afrika, den ble av noen år i Syd-Europa, den ble av… et eller annet sted på veien. Og slik ønsker ikke jeg å ha det.

 

Det er viktig å ta et år med eventyr og opplevelser for familien om det er det man ønsker, og om man har muligheten til det. Jeg ville ikke vært opplevelsen foruten – alle menneskene jeg har møtt, alle opplevelsene barna og jeg har hatt sammen – men et eventyr er fint for en periode. Noen sier at et år er nok, mens andre velger to. Noen finner fred, og blir. Mange sier at de helt garantert kommer tilbake – men for meg er det så mye annet både barna og jeg har gått glipp av den tiden vi bodde på Gran Canaria. Jeg er ikke sikker på om prisen var verdt det. Eller… jeg vet at det var verdt det, jeg møtte mennesker på min reise som betyr uendelig mye for meg, venner jeg egentlig føler at jeg har blitt ordentlig familie med – på alvor. Folk jeg vil bli gamle med. 

 

Nå når jeg sitter her en rolig kveld i en leilighet på Frogner, og barna lager sine deilige purkelyder fra soverommet – lar jeg tankene og følelsene slippe til. Jeg setter pris på dere som bryr dere, og dere som fortsatt leser bloggen vår. Jeg håper dere alle har det fint og at dere er flinke til å lytte til hjertet deres, vær en god far eller mor – men lytt litt til ditt eget hjerte og gi deg selv den anerkjennelsen at du er en fin person. Du er en god søster eller bror. Du er en god mamma eller pappa. Du er en fantastisk lærer og gir elevene dine håp og muligheter i fremtiden! Du er en super frivillig i kirken, eller en dønn solid og god venn! Du er en trygg og god bestemor eller bestefar. Du er en fin nabo å ha. Du er en fin person, en som er godt for folk å møte i hverdagen sin. Du reddet en annen persons dag i dag. Så strålende fantastisk er du! Og om du føler at dette ikke er deg, får du ta en titt i speilet en gang til. Jeg er sikker på at du har det i deg. 

 

Velkommen 2017 – dette er de PERSONLIGE MÅLENES år!!!

Velkommen 2017

Vakuumet mellom to år

Overgangen mellom to år er alltid veldig spesielle, særlig om du tar deg tid til å lytte. Vi raser gjerne gjennom dagene og særlig ifm jul og nyttår. Jeg beskriver ofte denne overgangen som et vakuum. Det er hverken forrige år eller det nye året – og selvom det braker løs kl.2400 er det slettes ikke en selvfølge at det nye året faktisk er i gang. Slik er det i hvertfall ikke for meg.

 

Rebellen som også er kalt “meg” tror ikke på tomme løfter

Jeg har hatt mine nyttårsforsetter med mine venner opp gjennom årene, men jeg har også vært den som har forkastet troen på nyttårsforsett der på stedet. Jeg er riktig nok en dedikert mamma som har plassert et stort hjerte over heimen vår som en enerådende stjerne på himmelen. Men det bor en liten rebell inni meg. En som sier «sludder og vås» med mer enn et utropstegn bak. En som kan flere enn én glose på – F. 

Det er noen decennier siden jeg trodde på tomme løfter til meg selv. Med 42 år på baken, 4 fødsler og 3 barn – og heldigvis bare 1 mann som henger på slep – vil man gjerne tro at man vet bedre. Så det erklærer jeg herved at jeg gjør: Jeg vet bedre!

 

Fokus på mål

I min livsbok står mål skrevet høyere enn drømmer, og ruta jeg går –  ja, den blir til mens jeg går med målene der fremme. Jeg har evnen til å sette meg til side, fult og helt og la både stahet, utålmodighet og en sunn porsjon med egoisme vente. For en periode vel og merke. Men når jeg merker at jeg-et i meg blir skremmende svak, da er det akkurat som jeg må røske litt tak i meg selv og snu livet til fem på hode. Ja, når målet med den perioden jeg satte meg selv til side er nådd selvsagt. 

 

Har du husket å ta med deg meg’et ditt inn i 2017?

Det er ingen grunn til at meg’et til en mor ikke kan kombineres med resten av familiens “meg”, men jeg tror både mammaer og pappaer kan skrive under på at meg-et til familiens mamma lett kan forsvinne. Så mitt spørsmål til deg er; har du tatt med deg “meg’et” ditt inn i 2017 og en veske full av spennende mål som har med akkurat deg å gjøre? Med mestringsfølelsen som kommer med de oppnådde målene kommer en livsgnist og glede ut av en verden som jeg’et vårt fortjener!

 

Sett mål for deg selv, forholdet ditt og for hele familien

Velkommen 2017!  Jeg setter «mål» rett ved siden av «hjertet» som er godt plassert over vårt hjem! Nå er det nye mål som skal nås med hjertet i behold og kjærlighet i heimen. Jeg gleder meg til hver eneste dag i 2017 – for det er 2017 Hver dag skal jeg spørre meg selv, hadde du en fin dag? Hva gjorde du for deg selv i dag? Og hva gjorde du for målet ditt? Og dette uten å få dårlig samvittighet overfor hverken mann eller barn. Når det er mer plass til en selv, tror jeg oppriktig at man mestrer alt bedre og da fyller vi også våre roller bedre – enten det er mamma, kjæreste eller kone!