Livet – En stille hilsen fra Sydenmamma

Livet – En stille hilsen fra Sydenmamma

Det er nok mange som har ventet å høre fra oss, og det er vi takknemlige for. Livet har tatt en helomvending, uten å gå i detalj er vi nå tilbake i Oslo. Så med andre ord har Sydenbarna gått “ICE” – for her er det vinter og kalde grader. Vi har det fint alle sammen, men det har vært travle dager med praktiske ting som skal gjøres når en familie skal stable seg på bena igjen og alt det praktiske skal på plass. Jeg kaller dette livet – og vi får ikke mer enn det vi klarer å takle. Det tror i hvertfall jeg. 

 

Bloggen kommer til å fortsette, og vi kommer til å dele en del av de fine opplevelsene fra solen og varmen som vi har spart på. I tillegg kommer vi til å dele litt av hverdagen vår her i Norge. Det skjer spennende ting for alle tre barna; Leo, Jasmine og Maximilian! Det største for oss alle sammen er nok likevel at Maximilian starter i barnehage denne uken – og det ER SÅ FANTASTISK!! Jeg unner den gode lille gutten, og den fine personligheten han er – en rik hverdag med venner og sine egne oppdagelsesferder i småfolks regi med dyktige ped.ledere som er som sånne fine englevakter som virrer rundt de små. Maximilian har utviklet seg flott selvom han ikke har hatt sin egen greie før nå – han har hatt meg i livet sitt og jeg har vært hans hverdag, hver eneste time, hvert eneste minutt – og jeg føler meg så utrolig heldig som har fått lov til å dele den tiden sammen med han!

 

I dag er det så alt for sjeldent at vi får ta vare på våre egne barn, følge de steg for steg mens bragd etter bragd oppnås. Ja, for tenk på alle de store stegene barna tar, som vi bare ikke får med oss fordi jobben eller livet for øvrig tar all oppmerksomheten. Noen ganger har jeg tenkt at hverdagen jeg har delt med han ikke har vært tilstrekkelig for han, men jeg ser at han er mer enn der han burde være. Han snakker som en foss, og har et ordforråd som han må ha arvet av Leo og Jasmine som begge snakker på inn og ut pust. Han er høflig, og snill – og høflighetsfrasene sjarmerer flere enn hans kjære mamma. Det er deilig å se at han er sosial, forstår lek med andre barn og at han har hatt stor glede av søsknene sine, ikke minst Sjømannskirken på Gran Canaria, Colegio Noruego og alle våre venner på den vakre øya utenfor Afrika. Men nå er det som sagt hans tur. Det føles rart at jeg ikke skal være tilstede de første dagene han skal være ute i den store verden, den delen skal hans pappa få ta. En milepæl jeg unner dem. 

Selv er jeg fortsatt Sydenmamma i hjertet mitt, men har lagt mine egne prosjekter på is en stund – og er nå i full sving med jobbsøknader og er generelt positiv til det hele. Jeg booker bruder og står på, men jeg må konsentrere meg om jobbsøk nå. Det er flott å få livet sitt tilbake, og kunne tilbringe tid sammen med familie og venner som tross alt har vært der i livet mitt – alltid.

 

Det er én side av det å velge å bo i utlandet – det at man ikke får være en del av livet til de som betyr mest for en – og selvom facebook og skype er en fantastisk medhjelper, er det bare akkurat lenge at man klarer å se livet til søstre, tantebarn, bestevenner, deres barn, besteforeldre… ja, det er bare akkurat så lenge man klarer å følge med på at livet til alle disse som bor inni hjertet ditt bare skrolles ned på en newsfeed, og med et likerklikk har man engasjert seg… Det holder ikke. Ikke dersom man er en som liker å trekke inn livet med fulle åndedrag og være tilstede.

 

Min bestevenninne gjennom 24 år har utfordringer med helsen, som gjør at jeg ikke lenger bare kan sitte i andre enden av telefonen å nikke. Jeg må være der. Jeg vil at vi skal leve sammen. Min bestekamerat gjennom 20 år har sine helseproblemer, og jeg har ikke kunnet være der for han alle disse årene. Det er vondt. Min gode venninne som har møtt en fantastisk mann, hans sønn og sammen har de fått et yndig mirakel, som jeg allerede har gått glipp av en rekke milepæler med. Slik skal det ikke være. Lille “søsteren” min i Sandefjord har fått et nytt tilskudd i familien, og hun har vært en viktig del av livet mitt siden hun vare en vilter liten “tenåring” og nå er hun en klok og vakker kvinne som mange ganger vet hva som er best for meg. Jeg vil ikke gå glipp av tid sammen med henne. Søstrene mine og barna deres… eldste mann i hurven virker allerede som en tenåring – og hvor ble tiden av? Jo, den ble av på en øy utenfor Afrika, den ble av noen år i Syd-Europa, den ble av… et eller annet sted på veien. Og slik ønsker ikke jeg å ha det.

 

Det er viktig å ta et år med eventyr og opplevelser for familien om det er det man ønsker, og om man har muligheten til det. Jeg ville ikke vært opplevelsen foruten – alle menneskene jeg har møtt, alle opplevelsene barna og jeg har hatt sammen – men et eventyr er fint for en periode. Noen sier at et år er nok, mens andre velger to. Noen finner fred, og blir. Mange sier at de helt garantert kommer tilbake – men for meg er det så mye annet både barna og jeg har gått glipp av den tiden vi bodde på Gran Canaria. Jeg er ikke sikker på om prisen var verdt det. Eller… jeg vet at det var verdt det, jeg møtte mennesker på min reise som betyr uendelig mye for meg, venner jeg egentlig føler at jeg har blitt ordentlig familie med – på alvor. Folk jeg vil bli gamle med. 

 

Nå når jeg sitter her en rolig kveld i en leilighet på Frogner, og barna lager sine deilige purkelyder fra soverommet – lar jeg tankene og følelsene slippe til. Jeg setter pris på dere som bryr dere, og dere som fortsatt leser bloggen vår. Jeg håper dere alle har det fint og at dere er flinke til å lytte til hjertet deres, vær en god far eller mor – men lytt litt til ditt eget hjerte og gi deg selv den anerkjennelsen at du er en fin person. Du er en god søster eller bror. Du er en god mamma eller pappa. Du er en fantastisk lærer og gir elevene dine håp og muligheter i fremtiden! Du er en super frivillig i kirken, eller en dønn solid og god venn! Du er en trygg og god bestemor eller bestefar. Du er en fin nabo å ha. Du er en fin person, en som er godt for folk å møte i hverdagen sin. Du reddet en annen persons dag i dag. Så strålende fantastisk er du! Og om du føler at dette ikke er deg, får du ta en titt i speilet en gang til. Jeg er sikker på at du har det i deg.