Ting du ikke visste om Pokemon Go!

 

POKEMÓN GO EN GENISTREK SOM FIKK SOFASLITERNE UT AV SOFAEN

Er du bitt av basillen? I løpet av 5 timer etter lanseringen 16.juli då toppet Pokemon Go listen over sosiale medier, og til vanlig late og tiltaksløse gamere ble over natten “aktive” noe som kunne måles på Google Maps. Gamere som skulle samle egg på 2, 5 og 10 km var plutselig ivrige, motiverte og tydelig sultne på annen action enn det som kan skje foran en Playstation eller X-box. Mange foreldre priser seg lykkelige for “barnet mitt er i hvertfall ute og går, ikke minst er  barnet mitt motivert nå”. 

 

POKEMÓN GO ER SOM Å GI BARNET DITT SØTSAKER I FOR UNG ALDER 

Jeg er kanskje gammeldags men jeg er ikke noen tilhenger av Pokemon Go. Jeg mener at Pokemon Go blir litt som å gi barnet ditt smaken på sukker og søtt i alt for tidlig alder. Da lærer de nemlig aldri å like vanlig sunn og næringsrik mat først. Smakstottene får ikke sjansen til å utvikle seg. En annen sammenligning kan også være til dop, det blir som en falsk lykke og glede som gjør det vanlige hverdagsbildet så kjedelig at man hele tiden må ha dette noe som gir følelsen av lykke og glede. Det som imidlertid skjer etterhvert er at heller ikke det er nok, og da må noe nytt og revolusjonerende skje. Er det slik barn burde oppdras? Med en falsk lykke og glede – som kommer til å være kortvarig – og som etterhvert kommer til å utvikle seg til mer avanserte behov en en applikasjon til en smarttelefon.

 

AVANSERTE KOMMERSIELLE BEHOV SOM KAN SETTE GAMERE I FARE

Allerede noen dager etter Pokemon Go ble lansert startet en bølge av nye tjenester som kan hjelpe gamers til å ha større suksess og bedre resultater i Pokemon Go. Bl.a. kan du leie bil og sjåfør som kjører rundt basert på timespris. Er det det ukelønnen burde gå til? Og kan man stole på de som tilbyr disse tjenstene?

 

KRIMINELLE LOKALISERER SINE OFRE MED POKEMÓN GO

I St. Louis County, Missouri ble bl.a. fire menn arrestert av politiet fordi de brukte Pokemon Go til å lokalisere folk de ønsket å rane. Som gamer kan du plassere såkalte beacons i nærheten av Pokemon stops for å tiltrekke seg de aktuelle ofrene. Som en følge av tilfeller som dette har Pokemon oppfordret gamere å spille i grupper, og aldri gå alene på steder der det er få folk – og gamere bes være oppmerksomme på sine omgivelser. Det er lett å bli revet med som man har sett mange tilfeller av, og både trafikkulykker og ran har dessverre vært følge av nr.1 i Sosiale medier – nemlig Pokemon Go.

 

HVA SKJER MED OSS NÅR VI IKKE LEVER I VIRKELIGHETEN PÅ DAGLIG BASIS OVER TID?

Et annet aspekt er selvsagt hva konsekvensene er av at man vokser opp å både ser og har interaktivitet med monstre med ulike evner som ikke er en del av virkeligheten. Leker vi litt med tanken, hvordan blir dette når andre spillprodusenter kopierer det geniale interaktive spillet med sine mer virkelighetsnære skikkelser og autentisk animasjon. F.eks. i GTA-stil. Hva da? Vi vet allerede at dataspill som spilles hjemme i egen stue, i en stol og foran en skjerm stimulerer til avhengighet og tydelig preget adferd. Tror vi da at en genistrek der det virtuelle er satt direkte ute i virkeligheten ikke vil gjøre det samme? Sannsynligheten for at påvirkningen vil være betydelig sterkere er åpenbar.

 

HVA NÅR KONKURRERENDE SPILLPRODUSENTER LAGER EN TILSVARENDE VIRITUELL VERSJON AV SITT VOLDSSPILL?

Ja, jeg vet at dette spillet er fasinerende og at mange foreldre elsker det og syns det er et fantastisk spill og at man viser sin entusiasme og fasinasjon over barnas fangst i Pokenmon-style. Men la oss være ærlige. La oss tenke litt lengre ned i gaten. Selvom det er en brutal sammenligning så kan en tilsynelatende uskyldig Pokemon battle lett byttes ut med en tidligere dømt forbryter som stjeler vesker fra eldre damer, eller skumle skikkelser som voldtar unge jenter (refererer her til GTA eller andre 18 årige spill). 

 

POKEMÓN REPLIKA MED MALWAR SOM KAN TA KONTROLL OVER DITT BARN SIN TELEFON

Som et resultat av at Pokemon Go er en omfattende programvare som tar mye plass og krever stabil internett er det blitt laget flere replikar på markedet som ikke er Pokemon Go. Pokemon Go Ultimate er en versjon, og Pokemon Go: New Version for Free App Game ! og Go Catch ‘Em All! er noen av disse replikanene som titalls tusener av gamere har lastet ned. De ligger på Apple Store og Google Play og innholder Malware. Malware i dette tilfellet en mystisk inngang til all din data som heter RAT – og som alle vet er ikke sikkerheten på smart telefoner spesielt høy noe som gjøre jobben til RAT enda enklere. Malware står for malicious remote access tool og denne spesifikke utgaven RAT installerer en slags bakdør på smarttelefonen som gir hackere full kontroll over Android telefoner til hackere. Du som voksen klarer kanskje å skille en replika versjon fra en original versjon, men klarer et barn det?

 

SKJULT MARKEDSFØRING FOR KOMMERSIELLE STORMAKTER RETTET MOT DITT BARN

En annen side ved Pokemon Go er at det er en kommersiell stormakt som ligger bak spill som dette. Komersielle aktører som McDonalds, Burger King og andre kan kjøpe seg posisjon i Pokemon Go som gjør at en unik eller sjelden Pokemon er å finne nettop på deres kommersielle adresse. Budskapet er selvsagt: It’s time to spend some money! Og hvor riktig er egentlig det; vi vet allerede hvor strengt det er med markedsføring overfor barn – men vi tenker ikke over det når markedsføringen blir så skjult og utydelig. Gjemt bak en Pokemon… Det minner litt om når de første reklamefilmene var med nøyaktig én bilderamme som gjorde at man ikke kunne se reklamen for bl.a. Coca Cola med det blåtte øyet, men underbevisstheten var veldig oppmerksom på at; Du er tørst. Og du MÅ drikke Coca Cola! Mange popartister på 80-tallet hadde reverserte tekster som ga kul effekt på låta, men som hadde en underbevisst beskjed til lytteren. Går vi for langt når vi sammenligner dette?

Du finner drømme-Pokemonen din utenfor mac’ern skjønner at du er sulten går inn og legger igjen en 100-drings og så har de forbrente kaloriene på Pokemon-jakten for lengst funnet sin vei tilbake…

 

HVA INNEBÆRER FORELDREROLLEN I DET HELE?

Dette er bare noen av de tingene du kanskje ikke visste om Pokemon, men vi kunne gått videre og utbrodert følger av monsterjakten. Kanskje eksemplene kan virke så ekstreme at du tenker at dette kun skjer i USA, men jeg er ikke helt sikker på om det er tilfelle. Hvem ville vel trodd at vi alle i 2016 skulle ha en personlig webside, og en liten glassplate i lomma med kamera, telefon, video, musikk og muligheten til å følge absolutt alle du er opptatt av live 24/7? Men spørsmålet er likevel; hva gjør du med det? Velger du å la det gå? Hvordan velger vi å håndtere dette overfor barna våre og skolen som kanskje er blitt bitt av en Pokemon-basill de også for å etablere en klekkelig porsjon av aksept hos elvene? 

Spill gjerne videre, oppmuntre gjerne barna dine videre inn i den virtuelle jakten på noe som ikke eksisterer men som likevel er genialt og morsomt. Men det er kanskje lurt å ta en samtale eller to om veiene dette kan gå for å skape en visshet rundt det. Eller, man kan gjøre som Sydenmamma og Sydenpappa som har Pokemon-fritt miljø hjemme og åpenbart også på veiene der farene er ute. 

 

Om du er enig, uenig – eller om dette innlegget gir deg en aha-opplevelse eller proviserer til tusen – kommentér gjerne, del gjerne og for all del LIK gjerne!

 

 

 

– 

Har du hørt om familiemiddagen i Sjømannskirken?

 

Det er sommer, det er sol… Det er planlagt en fullsatt Sjømannskirke som møtes etter skole og jobb på en onsdag for å spise brun lapskaus med flattbrød og nyrørt tyttebærsyltetøy – etter årets første familiemiddag rusler store og små ned til bystranden for å lage akvarie, og fiske med håv. I dag var vi så mange at vi hadde en stor gruppe barn som lekte dødball også! Solen varmer fortsatt, selvom den hviler litt lat over horisonten…

I mine yngre dager var det en drøm om været var bra og solen varmet ut på ettermiddagen mang en sommerdag på Kalvøya i Bærum. Og var været på plass kunne vi dra frem kassegitaren og synge – og ble vi ekstra lenge kunne vi tenne bål. Det er sikkert ikke lov i dag, men slik var det den gangen. Noen av de beste minnene var de gangene vi kunne gjøre dette, eller sykle langt inn i skogen legge oss til ved et tjern – tenne bål  og selvom det var litt kaldt var det så godt. 

I dag kan vi ta med Sydenbarna til Sjømannskirken hver onsdag der været garantert er godt – hele året – og vi møter mange gode venner og innimellom dukker det opp et nytt fjes som etterhvert blir en god venn det også! Hjertet bruser av lykke når jeg ser at alle tre barna hver er opptatt med sitt og sine venner. Og mitt i det hele håper jeg at disse gode opplevelsene fester seg i en skattekiste dypt inni sjelen som et VARMT og godt minne.

Akkurat denne onsdagen var den første familiemiddagen denne sesongen, og Asbjørn og det nye vertskapet Jane og Svend fikk utfordringen av å kutte kilovis med grønnsaker og kokkelere for over 100 sultne babyer, barn, tenåringer, pensjonister og voksne. Neste onsdag er det Christine og et par til som trår til og varter opp med taco! Om du ikke har blitt med på familiemiddagen før – så hiv deg rundt Og meld deg på. Du tror kanskje jeg tuller når jeg sier at det er den mest populære aktiviteten på øya, men det blir faktisk fult – og da får du regne ut regnestykket selv. 

Første gang vi besøkte Sjømannskirken og familiemiddagen var det en barriere som måtte krysses – for vi kjente jo ingen – og ei heller hadde vi vært med på noe lignende i Norge. Men vi gikk fordi vi var fast bestemte på – at nå er vi her, og om dette skal bli best mulig for alle i familien vår må vi delta litt her og der (i hvertfall i begynnelsen).

Du kan melde deg på ved å sende Mail til Torstein Kjosavik [email protected] som er barne- og ungdomsarbeider i Sjømannskirken. Det koster 4 euro for barn og 6 euro for voksne. Middagen starter hver onsdag kl.16:00 og Liv og Røre starter kl.17:00. Liv og Røre koster i utgangspunktet ingenting, men om man går ofte setter Sjømannskirken pris på at dere melder dere inn – det er en symbolsk pris pr. halvår – ta også kontakt med Torstein når det gjelder dette. 

Om du liker bloggen vår og kanskje spesielt dette innlegget setter vi pris på at du deler det – kanskje er det noen i ditt nettverk som kan ha nytte av denne informasjonen. 

 

 

Sydenmamma har puzzledilla og lærer samtidig barna om Miró!

 

For meg er det obligatorisk at man besøker museer når man besøker nye steder, og et museum jeg besøkte da jeg for noen uker siden var i Madrid var Pokal-museet til Real Madrid i Santiago Bernabeu – og et helt annet museum jeg var på var Museo Reina Sofia som har kunst fra Pablo Picasso sitt fødselsår 1881 og frem til i dag.

Kunsten gleder meg, stimulerer meg og sjokkerer meg. Den forvirrer meg og er for meg speilbilder av en kunstnersjel – enten det er en frisk eller syk sjel. Men jeg skatter de store kunstnerne som Pablo Picasso, Salvador Dali og Joan Miró!

Miró er enkel å formidle til barna. Kunsten er fargerik, abstrakt og har masse humor. Miró var en surrealistisk kunstner. Og hans sterke farger og kontraster er lekne og gøyale å etterligne! 

På alle museer med respekt for seg selv er det en fantastisk kunstbokhandel – og gavebutikk, og selvom jeg elsker kunsten aldri så mye – så eeeelsker jeg disse butikkene! De beste og mest kreative barnebøkene jeg har kjøpt har jeg kjøpt på museer – og bokhandleren til Tate Modern i London er en klar favoritt.

På Museo Reina Sofia  fant jeg “verdens minste” puzzlespill som er på størrelsen med et lite postkort, men som innholder 150 brikker med fantastisk kunst av Joan Miró! 

Jasmine og jeg har hørt på musikk og puzzlet i kveld, og jeg ble helt overrasket over hvor systematisk hun gikk til verks når hun skulle puzzle: Femme, oiseau, étoile (Kvinnen, fuglen, stjernen) som er et maleri Miró fullførte ved sin venn, Pablo Picasso, sin død. Maleriet ble påbegynt i 1966 og fullført som en hyllest til Pablo Picasso i 1973. 

Å puzzle kunstverk med barn er en gøyal måte å lære barna kunst! 

 

Slik fikk Sydenmamma NIE!

 

I forrige blogginnlegg kunne du lese om hva du trenger for å søke N.I.E-nummer og hva du trenger det til: http://sydenbarna.blogg.no/1473183627_har_du_skaffet_deg_ni.html I dette innlegget deler vi vår historie fra Policia Comisaria og de mange turene vi måtte ta til San Fernando. Merk, at det kan være svært så frustrerende å gå gjennom denne runddansen alene…

 

VELDIG GREIT NÅR MEGLEREN FIKSET DET

Da vi kjøpte huset på Gran Canaria skjedde mye veldig fort og greit gjennom megler, og selvom tanken var at jeg skulle bli med for å få mitt N.I.E-nummer ble det rett og slett ikke tid. Med en familie med tre barn på slep og en Sydenpappa som ordnet alt mens jeg passet barna, ble det plutselig ikke aktuelt at jeg fikk mitt nummer i den raske køen til eiendomskontoret. 

Jeg fikk beskjed fra Ola at jeg måtte ordne meg N.I.E så fort som mulig, det skulle være enkelt fordi “crewet” til Ola hadde fylt inn den nødvendige informasjonen. På websiden til skolen hadde jeg lest at det var lurt å ha med seg to fotokopier av passet, men fordi jeg var så ny her og jeg ikke kjente noen var selv det å få kopier litt komplisert. 

 

JAKTEN PÅ NIE STARTER

Denne morgenen hadde jeg planlagt å ta bussen til politistasjonen, mamma var med, Leo var på skolen mens Jasmine og Maxi hang med. “Tres a Policia Comisaria, por favor!”, bussjåføren nikket og tok i mot pengene. Når vi var fremme sa han i fra slik at vi var sikre på at vi kom frem. Jeg var ikke sikker på hvor vi skulle, men ut ifra området å bedømme så måtte det være i nærheten av Holday World (siden jeg hadde sett så mange politibiler der), når vi fant en inngang og endelig var fremme visste vi at det var like før 13:00 (mener å huske at det er da de stenger). Vi møtte på sikkerhetsinnsjekk og noen høflige betjenter som også snakket engelsk. Vi hadde dessverre kommet helt feil. Vi skulle til San Fernando. Litt oppgitt, men med innstillingen “det er en mening med alt” fant vi ut at vi likegjerne kunne gå en tur i parkområdet som ettervert endte i Parque del Sur. Litt svette, varme og uten turproviant … Og ikke et steg nærmere et NIE-nummer var det mange tanker som for gjennom hodet mitt. Maximilian var bare et år da og det føltes litt som at jeg var på avveier i livet akkurat da. Men nok om det, vi prøvde igjen dagen etter. 

 

DAG TO

Enda tidligere opp for å avlevere Leo litt før, slik at vi kunne rekke bussen som gikk litt over 08:30, med sovegørr i øynene og sleiken godt gredd til side. Ikke turistkledd, og litt mer ordentlig i tøyet. Denne gangen fant vi ut at vi skulle gå av på C.C. Nilo og gå videre nedover den samme veien som bussen kjørte, men først var det å bære vognen opp noen trapper og ned noen trapper. Og midt i det hele snublet vi forbi en liten fotobutikk som det sto “fotocopia” i vinduet. Jeg følte at “the source” var på min side og at jeg i dag ville lykkes med min jakt på NIE-nummeret! 

Når vi kom frem på stasjonen var det fult av folk der og jeg henvendte meg til en politibetjent som kunne et par engelske gloser, og selv med litt sjarm var det bare å stelle seg i den uendelig lange køen. Når jeg kom frem og det var min tur, var det en oppgitt og “blodfattig” betjent som satt foran meg. Han snakket så fort han kunne på spansk bare for å forvirre meg virket det som, men jeg var ganske tøff og direkte og la frem papirene på disken hans. Oppgitt i ansiktsuttrykket ramlet det noe gloser ut av munnen hans, og blikket hans viste meg at han sa; “Seriøst? Skal du ha NIE til barna også? Hva skal de med det?” Jeg tok poenget umiddelbart og fikk levert fra meg papirene mine som ble stemplet og signert, mens jeg fikk et nytt papir i retur og jeg måtte ta med dette papiret om 14 dager; for da skulle jeg få hente mitt spanske ID-nummer! Puh! Lykkelig og et steg videre inn i den spanske verden gikk jeg ut av politistasjonen! 

 

DAG TRE

14 dager senere sitter jeg på vei til San Fernando nok en gang, denne gangen uten min kjære mor. Tidlig opp, med morgengørr i øyekroken, sleiken stramt festet til siden, det tredje formelle antrekket jeg har her nede (her bruker vi mest fritidstøy…) og papiret jeg fikk sist. Jeg bar ungen på brystet, Stokke-vognen ut av bussen, klikk-klikk, så var den satt sammen, så opp noen trapper og så ned noen trapper. Videre forbi kaffebaren som tydeligvis er stamsted for alle politifolkene. Jeg er tidlig ute, men det er ganske fult når jeg kommer inn. Jeg er heldig, jeg får en kølapp og setter meg. Når jeg kommer frem til politibetjenten tar han i mot lappen han ga meg sist og gir meg en ny lapp, jeg må gå til banken å betale et gebyr – når jeg har gjort det kan jeg få NIE-nummeret mitt! 

Ok, så var det det å finne en bank her i San Fernando… Jeg går innstinktvis i retningen politibetjenten hadde pekt ut. Jeg går og går, ser meg rundt og går litt til. Vognen trilles ned noen bakker, så opp noen bakker og så opp og ned igjen! Puh! Jeg tar det som en studietur. Jeg tenker positivt, nå skal jeg bare gjøre akkurat denne oppgaven – så får jeg nummeret. Det blir bra tenker jeg! Maximilian og jeg føler oss spanskere og spanskere for hvert steg vi tar inn i San Fernando. Der er Base! OK, de snakker litt engelsk da kan jeg få hjelp til å finne veien! Når jeg endelig finner banken som er litt oppi, bak i San Fernando og har stått en stund i kø viser det seg at man ikke kan betale med kort selvom det er en bank og de har kortautomat, nei da! Det må være hardbarka “effectivo” (kontanter). Greit nok, og når det var betalt fikk jeg en kvittering jeg skulle ta med til politistasjonen. Men nå var klokken så mye at det var like greit å komme tilbake dagen etter. Puh!!!!!

 

DAG FIRE

Så var det på’n igjen! Tidlig opp, barna ut, formelle klær på, kvitteringen og passet i veska. Målbevisst og nå, rutinert. På bussen, av bussen, opp og ned trapper. Og inn på Policia Comisaria, trekke kølapp, men selvsagt – var det ingen lapper igjen! Grrr! Nå ble en målrettethet vekket i meg og løvens blikk. Maximilian og jeg steller oss i kø, breier oss skikkelig – ja, vi nærmest blokkerer inngangen til kontoret. Tanken min er at hvis det er så vanskelig å få kølapp og man ender opp å stå i kø, så betyr den plassen veldig mye. Og nå hadde jeg brukt så mye tid og frustrasjon på dette NIE-nummeret, at NÅ i DAG skulle det være MITT!!! 

En dame prøver å passere vognen, men jeg slipper henne ikke forbi. Jeg spør henne ganske direkte; har du kølapp? Nei, vel stell deg bakerst i køen! Men så sier hun, jeg trenger ikke kølapp jeg skal bare hente NIE-nummer. Jeg spør henne; trenger du ikke kølapp for å hente nummeret? Nei, det trengte man ikke. Hun går rett inn, stiller seg opp rett foran politibetjenten selvom det sitter noen på stolene foran han og får hjelp. Jeg forter meg inn bak henne, tar Maxi i armene og tenker; at her har jeg noe å lære. Jeg lar bare vognen fortsatt blokkere inngangsdøren, for nå skulle jeg ha NIE-nummeret mitt! Hun sier “Buenos diás, og smiler men er rett på. Hun bryr seg ikke om at han holder på å betjene noen andre men rekker ut armen med kvitteringene (hun skulle hente flere). Hun får numrene sine og går. Jeg prøver meg på det samme, men det fungerer ikke helt. Søren også! Han sier at jeg må komme tilbake en annen dag. Da går det en kule varmt, og plutselig dukker det opp noen spansk gloser som suppleres med noen engelske gloser: Du sa at jeg skulle betale og komme tilbake for å få nummeret mitt, nå har jeg gjort det. Jeg er tilbake.  Her ser du kvitteringen, nå kan du gi meg NIE-nummeret mitt! 

Da fikk han jammen fart på tingene, så mitt råd er; ha en holdning som en spansk mor, gi det blikket, og så er det case closed! 

Jeg så damen foran meg i køen ute på gaten når jeg var ferdig, jeg småløp etter henne og takket henne for gode tips. Hun fortalte meg at hun hadde møtt opp veldig tidlig og kjøpt en kopp kaffe til han tidligere den samme morgenen. ” Jeg gjorde det for at han skulle huske meg og føle at han måtte hjelpe meg. ” 

Jeg er helt overbevist om at det finnes mange ulike erfaringer når det gjelder dette, men dette var vår erfaring gjort helt solo uten tolk eller megler. Det er helt sikkert enklere måter å gjøre dette på, men det er fort gjort at du kan bli sendt frem og tilbake. Selvom det er regler og rutiner er det tydelig at det finnes litt forskjellige måter å gjøre ting på. Og når det gjelder kølapper, har jeg fått vite at de bare legger i et vist antall numre hver dag. Og når de er brukt opp ser de om de kanskje har tid til å hjelpe de som ikke har nummer…

Dette trenger du å vite om du ikke har N.I.E, klikk for å lese: http://sydenbarna.blogg.no/1473183627_har_du_skaffet_deg_ni.html

Lykke til!

 

Om du liker dette innlegget og tror noen kan ha nytte av Sydenbarnas lille NIE-historie – del gjerne! Og husk at vi setter stor pris på om du LIKER Sydenbarna på Facebook!! 

 

 

 

 

 

Har du skaffet deg N.I.E-nummer?

 

Om dere har kjøpt eiendom har dere allerede fått N.I.E og megleren deres har helt sikkert vært behjelpelig med en rekke ting, i tillegg har dere sikkert en spansk advokat og forretningsfører. 

Selvom Sydenbarna skriver om dette temaet, er det viktig å være klar over at reglementet endres ofte – og at man kan oppleve litt forskjellsbehandling. Det kan være lurt å få hjelp av en tolk om du ikke snakker flytende spansk. På Politistasjonen i San Fernando krever de at du snakker spansk fordi du er på spansk territorium (henger et skilt på veggen).

I neste blogginnlegg deler Sydenbarna sin erfaring med å søke N.I.E-nummer: http://sydenbarna.blogg.no/1473188689_slik_fikk_sydenbarna_.html og i dette innlegget deler vi noen innhentede fakta. Igjen, vær oppmerksom på at få kjenner de siste reglene bedre enn eiendomsmeglere som Sydeneiendom som hjelper alle sine kunder gjennom hele prosessen. 

 

NÅR TRENGER DU NIE?

Årsaken til at du bør ha N.I.E er dersom du skal oppholde deg i Spania i en lenger periode enn en vanlig ferie, det vil dermed forventes at du har et ID-nummer. Jeg tror ikke det blir helt feil å sammenligne det med et norsk D-nummer. Du trenger N.I.E om du skal kjøpe eiendom, motorsykkel eller bil, du trenger det også om du skal søke på jobb her. Det finnes mange små og store situasjoner der det forventes at du har en kopi at nummeret liggende i passet ditt. Vi har opplevd å måtte vise det frem ved kjøp av gass til grill, ved henting av post, ved påmelding til faste aktiviteter på David Silva Senteret blandt flere ting.

 

HVA STÅR NIE FOR? OG HVA MED RESIDENCIA?

NIE er et ID-nummer for utlendinger som ikke har søkt Residencia. Det står for Número de Identidad de Extranjero, og brukes når du skal betale spansk skatt og ellers i de fleste offentlige sammenhenger. Nummeret er gyldig i 3 måneder – du må dernest søke om fornyelse eller Residencia. Det er en god idé å søke i forbindelse med at du faktisk trenger det til et stort kjøp som hus eller bil, for det er fryktelig mye jobb å søke om fornyelse – vent derfor med å søke til du faktisk trenger det. Residencia er et bevis på at du har arbeids- og oppholdstillatelse i Spania med navn, adresse og ID-nummer på. Det har ikke utløpsdato og gir deg samme rettigheter og fordeler som en spansk innbygger. 

 

HVA TRENGER DU FOR Å SØKE N.I.E?

Du trenger å ha med deg to fotokopier av passet ditt, ha med passet ditt, fyll inn søknadsskjemaet (F-15 som ligger på denne linken  http://www.interior.gob.es/web/servicios-al-ciudadano/modelos-de-solicitud/extranjeria på forhånd, ta alltid med et ekstra eksemplar som ikke er fylt ut i tilfelle de oppdager feil). Ha med deg minimum 20 euro i kontanter som skal brukes til å betale et gebyr i nærmeste bank ved Policia Comisaria i San Fernando. Gebyret ligger vanligvis på mellom 10 – 14 euro. Du trenger tolk om du ikke er flytende i spansk, Colegio Noruego har kontakter. Om du går alene trenger du en god posjon med tålmodighet og masser av selvtillit og litt mer enn restaurant-spansk.

 

SLIK FIKK SYDENBARNA N.I.E: les neste blogginnlegg!  Klikk her: http://sydenbarna.blogg.no/1473188689_slik_fikk_sydenbarna_.html

 

Er du med? Aktivitetene og idretten for barna er i full gang!

 

 

Starten på skoleåret er utrolig hyggelig og man blir kjent med mange gjennom skolen og de påfølgende dryss av barnebursdager. Men tiden går fort og før du vet ordet av det er det høstferie, og like etter er det juletrefest på skolen. Om det ikke er nøyaktig slik det foregår er det ikke langt unna, og for at utenlandsprosjektet til de av dere som har barn i skole og barnehage på GC skal lykkes – er det viktig å få barna i gang med aktiviteter. 

Sport og idrett er ikke for alle, selvom Sydenbarna er stor tilhenger av idretten for at barna skal lære lagsport, samarbeid, beherske konkurranse og press – og selvsagt for at de skal være i fysisk form og ikke gå i datanerd-gropa. Ikke det at data er ille – personlig er jeg kanskje en av de største nerdene på data på øya her.

For Sydenbarna har idretten på Gran Canaria vært viktig for at barna har skullet ha sitt eget domene og sitt eget miljø utenfor skolen. Det er viktig å ha flere arenaer for at selvbildet skal få utvikle seg i en god retning, dessuten kommer hverdagen fort nok – og da kan det være at man får perioder der ting er ugreit på skole eller lignende hvor det er godt å vite at man som barn har flere arenaer.

Nå har både fotball og friidrett startet, og har barna dine enda ikke funnet ut av noe de ønsker å gjøre sjekk ut David Silva Senteret i Arguineguin der det finnes et stort utvalg av aktiviteter for store og små! Og om du ikke har ordnet N.I.E nummer (om du ikke har residencia da) så lønner det seg å ha det og en spansk konto (Vi anbefaler Cajamar Cajamar Rural kontakt: Maria Dolores Pena Pitti) da blir registreringen i de ulike aktivitetene enklere.

På David Silva Senteret er det også svømming, zumba, padle og ballett mm. Vi anbefaler alle å besøke Liv og Røre i regi av Sjømannskirken som er et av Sydenbarnas topprangerte aktiviteter. Familien Skogen arrangerer løpetrening og teknisk fotballtrening som er veldig bra!

Vi venter oppdatert info fra David Silva Senteret, men i dette blogginnlegget ser du info fra i fjor der vi rangerte alle aktiviteter for jenter fra 4-8 år! 

http://sydenbarna.blogg.no/1445343351_full_oversikt_over_ak.html

 

Lykke til med etableringen og pleie av eventuell hjemmelengsel! Kontakt oss gjerne om dere har spørsmål! 

Om du liker bloggen vår og syns det vi skriver er nyttig eller litt hyggelig – del gjerne! Det kan godt være at noen i nettverket ditt vil ha nytte av denne informasjonen! 

 

 

 

 

Buenos diás!!!!! Buenas tardes!!!!

HAVNEPROMENADEN i ARGUINGUIN KALLES “PÅ BEDRINGENSVEI” 

Det har slått meg gang på gang at hver eneste person vi møter på vei til fotballtrening eller til skolen hilser høflig og hilser; Buenos diás!!!” eller “Buenas tardes!!!” og er du som en av en av localsene her; “Buenas!!!”. 

For et par uker siden var Sydenpappa og jeg på kjærestetur til Madrid – en helt fantastisk vakker og overveldende by. Men det er en storby med 6,5 MILL innbyggere og tusenvis av nysgjerrige turister som er fotballentusiaster eller som er kunst- og kultur interesserte ut av en helt annen verden. Dette er byen for de intelligente som har stil og smak helt ut i fingerspissene. I løpet av vår korte uke der var det kanskje to spanjoler som fikk oss til å tenke; han der MÅ jo være fra Gran Canaria, og han MÅ jo tro at han kjører en Kanarisk Guagua (buss på Kanarisk) og ikke en buss i Madrid. Han sang og ønsket alle en god dag, og tullet litt og skilte seg ut med sitt latino-glimt som kanarierne gjerne har. For all del folk fra Madrid er fantastiske de også, men Sydenbarna syns det er litt ekstra herlig med den latino-touchen man har på øya her!

Har du også lagt merke til det? Hvor deilig det er å gå langs havnepromenaden fra Arguineguin til Anfi del Mar, eller hvor herlig det er å snuble gjennom det spanske området før solnedgang: Buenas! Hola! Que lindo! Que guapo! Osv.. Det runger av feelgood og akkurat det er en helt egen egenskap som våre kanariske venner har! ( og er du en av de som for det meste kjører bil, kom deg ut! Du går glipp av hele grunnen til at det er så fantastisk deilig å bo her ).

Visste du at promenaden fra Arguineguin til Colegio Noruego er kjent som PÅ BEDRINGENS VEI? Og det er ikke uten grunn, for her får du så mye positiv energi og får du så mange gode ønsker for en dag at det ikke er rart at du er på bedringens vei…

I Norge hilser vi alltid på tur for det er en uskreven regel. Du hilser, du smiler for nå er du på tur! I tillegg har vi utsagnet “Ut på tur aldri sur”. Men her på Syden-øya vår er det slik stort sett hele tiden og om du ikke har fått smaken på det, forsøk i morgen tidlig: Buenos diás!!!! Og legg til litt ekstra trykk der, så skal du få se hvilken respons du får! 

Vi ønsker alle en fortsatt herlig dag, og sier Buenas tardes! nå siden det er ettermiddag! 

Nå er bloggen vår i gang igjen etter en velfortjent sommerferie for Sydenbarna, håper du liker bloggen vår og at du vil dele våre innlegg!