Det gode årskiftet med Mimmi!

Det var som en “andre” juleaften at min kjære mamma skulle komme tilbake til oss bare dagen før nyttårsaften! Barna gledet seg stort, og Ola og jeg føler at familien er komplett når mormor er på plass. Jeg føler meg heldig som har en familie der min utkårede går så godt over ens med min kjære mamma. Mamma og jeg har i alle år stått hverandre veldig nære, og blir det for lang tid mellom hver gang vi sees er det noe som ikke stemmer. 

Selvom det var vår første nyttårsaften på Gran Canaria, var vi så heldig at vi fikk være samlet alle fem og at mormor kom på besøk. I tillegg var vi så heldige å få feire med gode venner fra Norge. Vi har kjent Gro og Trond siden tidenes morgen kjennes det ut som, og Gro har vi kjent siden vi flyttet til Bærum for snart 32 år siden. Å se det imponerende fyrverkeriet til Anfi Del Mar fra deres balkong, og en live “feelgood” konsert sammen med kjernen, var utrolig hyggelig opplevelse og en perfekt start på 2016. 

Den siste dagen i året koste vi oss over evne. Vi startet dagen på Maroa Beach Club med deilig frokostbuffet på hjerteøya. Tilbragte mesteparten av dagen på stranda, der vi var superlate og sank dypt ned i sanden. Badevannet var deilig og solen skinte om kapp med Sydenbarna! Vi hadde reservert bord tidlig siden vi har en hel bande med en gj.snittsalder på 4 år og koste oss glugg på Los Canarios 1 som har vært favorittrestauranten i mange år! Etter middagen tok vi kaffe og noen timer med kos, kaker og hvile hjemme før turen bar ned til Anfi for å møte venner og se på det fantastiske fyrverkeriet! Vanligvis står vi på Tjuvholmen og ser fyrverkeriet, men bandittene på Tjuvholmen må nok kaste inn hånkleet – ingen overgår Anfi. Det var det råeste, og med en “feelgood” konsert med alle låtene alle kan fra før av – da holdt stemningen seg leeeenge!!

Klikk lik ved å følge denne linken: https://www.facebook.com/sydenbarna og VARMT TUSEN TAKK til deg som deler dette blogginnlegget!

Som nevnt tidligere kommer en del av våre innlegg om “Slik var julen til Sydenbarna” et stykke inn i det nye året, da vi mistet et viktig familiemedlem samt at en aktiv mamma (som jeg betrakter meg som) ikke alltid får tiden til å strekke til for mine egne prosjekter – i hvertfall ikke enda.

 

 




 

 

Våre tanker går til mammaen og pappaen

Det største i livet

Det å få et barn er den ene tingen i livet som forandrer deg mer enn noe annet på kort tid. Det å få et barn er så utrolig stort for kropp og sjel, at det er umulig å forklare. Det å miste et barn er så fryktelig vondt og tragisk, og er noe av det mest meningsløse som kan skje. Et barn – et lite menneske som knapt har begynt på livets første steg og som brått blir frarøvet muligheten til å vandre videre i livet sammen med mamma og pappa. 

 

De ulike fasene av sorg

Det finnes mange måter å behandle sorg på, og det viktigste er nok å tørre og møte alle fasene av sorg: Redsel, benektelse, sinne, aggresjon, sorg… aksept. En mamma eller pappa som mister et barn brått vil alltid søke etter en årsak, og vil lett kunne klandre hverandre eller andre. I den situasjonen vi alle måtte oppleve at skjedde i Arguineguin i går, nytter det ikke å tenke; “Hadde jeg ikke gjort…” eller “Hadde jeg bare…” eller om hotellet bare hadde hatt enda bedre sikring osv. 

 

Den “umulige” oppgaven

I vår familie har vi tre barn, og minstemann er 19 måneder. Som forelder er vi bundet til forpliktelser 24 timer i døgnet, ja selv når vi sover. Det kan alltid skje noe. Når vi er våkne må vi hele tiden sikre og være oppmerksomme på, samtidig som at vi forsøker å fungere normalt i en jobbsituasjon parallelt med at vi forsøker å ta vare på den som i utganspunktet er årsaken til at man har laget en familie – nemlig den utkårede livspartneren. For meg som mamma, er dette en kontinuerlig utmattende oppgave og det er kun Ola og min evne til å fange de positive øyeblikkene og glede oss over alt som er berikende og godt med en småbarnsfamilie som gir oss energi.

Vi står kontinuerlig i fare for å overse et av barna våre, ikke lytte ordentlig, ikke følge med, ikke sikre godt nok – kontinuerlig står vi foreldre i denne faren. Kontinuerlig står vi midt i denne gleden og i denne faren vil jeg si. Og jeg tror alle foreldre forstår hva jeg mener.  Det er ikke lett, selvom det meste er godt. Og mye er skummelt. Og en sjelden gang kan tragiske hendelser som det som skjedde når det umistelige barnet skulle miste livet. Jeg støtter foreldrene fult ut, det kunne skjedd hvem som helst. Hvem som helst kan overse barnet sitt et bittelite øyeblikk en eller annen gang i livet. For å være forelder er egentlig den umulige oppgaven der vi må se på barnet vårt absolutt hvert eneste sekund. Og akkurat det er ikke mulig.

Når barna blir større enn Maximilian på 19 måneder, lærer vi at vi gradvis må gi barna frihet – muligheten til å gå litt på egenhånd og muligheten til å klare noen ting for første gang alene. Steg for steg med oppgave for oppgave gjør vi dette, for også her er alt annet feil. Det er jo heller ikke bra å overbeskytte barna våre slik at når de er voksne å skal ut i den virkelige verden, har de i realiteten ikke lært å fly på egenhånd…. Et dilemma er dette foreldreskapet …

 

Våre tanker går til mammaen og pappaen

Våre tanker går til dere som akkurat mistet deres kjære lille engel… Det gjør meg oppriktig vondt det som har skjedd, og midt opp i denne uendelig vonde og fryktelige hendelsen håper jeg at dere på et tidspunkt vil møte både håp og kjærlighet. Jeg håper at dere klarer å ikke klandre hverandre eller hotellet, det kommer bare vonde tanker og følelser ut av det. Noen mennesker tror at sjelen vandrer rundt på jorden i 40 dager etter at et menneske har gått bort. Da får den lille se og oppleve hvordan dere har det og vil se på dere med uendelig kjærlighet. Videre er det mange som tror at sjelen til et menneske som går bort vil være her så lenge dere inkluderer og tar vare på det. Det er ikke bare legenden til store kjente stjerner som lever videre, men sjelen til det mennesket som ikke har levd mange år eller som ikke har gjort så mye ut av livet sitt enda. Jeg håper dere vil la den umistelige yndige lille babyen deres få fortsette å leve videre med dere. Dere kan fortsatt drømme videre om hvordan livet til babyen deres kunne ha vært videre. Det rare og uvante er kanskje å tenke mer spirituelt på barnet deres, men husk at en sjel er både ekte og tilstedeværende. Til sammenligning kan dere tenke på når et menneske som er sint og surt kommer inn i rommet, da merker du det med en gang – selv uten å ha sett personen. På samme måte merker du at gleden smitter når det er mange glade mennesker rundt deg. Det er noe der som kjennes og som er ekte – og som man ikke kan ta, føle på eller å se. Og slik er det med det umistelige lille barnet deres – barnet er der fortsatt med dere. Og det vil det alltid være så lenge dere ønsker….

Sydenbarna har tegnet noen tegninger til dere med mye farger og kjærlighet… Vi tenker på dere.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/svensk-ettaaring-doede-etter-fall-fra-hotellbalkong/a/23602044/



 

 

Sydenbarna henter hjem sine første pokaler!

Utstyrssekk og Justin Bieber på Juleløpet 2015

I motsetning til de fleste andre foreldre hadde jeg med meg fullpakket sekk på Juleløpet 2015. Ut i løypa hadde jeg med meg caps, drikke, mobil med Justin Bieber som motivasjon, turproviant og en Canon 7D for å fange de store øyeblikkene! Kanskje litt unødvendig mye – men jeg syns det er greit å ha utstyrssekken klar i tilfelle noen skulle slå seg vrange. Og akkurat den delen med kameraet, ja, jeg tror de fleste kan være vitne på at kameraet er med over alt.

På løpet startet vi i tur og orden, men noen av oss fikk likevel løpe sammen. Jeg var usikker på hvordan Jasmine ville takle løpet. Hun har aldri vært med på løp før, og da Maximilian og Leonidas var med på maraton i Vecindario hadde hun ikke særkilte ønsker om å delta. Da var hun storfornøyd som heialeder!

 

Å løpe med Jasmine er ikke akkurat “a walk in the park”

Jasmine er en flink og aktiv jente som alltid henger med, hun klager aldri og kan gå de mest utrolige distansene – men å løpe disse 1400 meterne var jeg litt mer usikker på. Derfor tenkte jeg at det ville være som en “walk in the park” å løpe sammen med henne, og med det mener jeg at jeg trodde jeg sannsynligvis ville gå-jogge en liten tur med en lett stigning. Men jeg kunne ikke tatt mer feil for Jasmine var veldig utålmodig og var ikke spesielt klar for å være med på “parktur”, og orket ikke tanken på å leie noen som helst. Så etter et par minutter inn i løpet, snur hun seg mot meg samtidig som hun slipper hånden min: “Mamma, jeg bare løper jeg!” Og før jeg visste ordet av det hadde jeg en liten utfordring for denne jentungen var jo rask. Ja, for jeg slet med å holde tritt. Hun løp nemlig hele veien og alle bakkene opp uten å stoppe – det eneste hun hadde å si underveis var: “Mamma se, der er toppen!” Så økte hun farten ytterligere.

 

Skjulte talenter

Jasmine kom på 1.plass i sin klasse!

Det er gøy når man helt ut av det blå oppdager at barnet ditt har skjulte talenter, i hvertfall når det er et miljø for det og det er flere av våre venner som er i friidrettsmiljøet på sydsiden av øya vår!! Så her blir det nye dører som åpner seg for Jasmine!

 

Leo har utviklet seg enormt med løpingen

Leonidas gjorde et fantastisk løp han også som gjennomførte store deler av løpet med kameratene Erik, Fredrik og Ask. Men på slutten spredde de seg og det ble rom for at venninnen min Tanja og jeg heiet guttene våre frem. I innspurten løp Leo så hardt og kappløp med meg – men jeg hadde ikke sjans, Leo var en soleklar vinner! 

Leo kom på 2.plass i sin klasse!

Maximilian løp ikke denne dagen, for han var kosetid med Sydenpappa innertier!

Klikk lik ved å følge denne linken: https://www.facebook.com/sydenbarna og VARMT TUSEN TAKK til deg som deler dette blogginnlegget!

Som nevnt tidligere kommer en del av våre innlegg om “Slik var julen til Sydenbarna” et stykke inn i det nye året, da vi mistet et viktig familiemedlem samt at en aktiv mamma (som jeg betrakter meg som) ikke alltid får tiden til å strekke til for mine egne prosjekter – i hvertfall ikke enda.

 

 


På årets Juleløp 2015 kunne Familien Skogen ønske 100 deltagere velkommen!

 

 

Juleløp for fjerde år på rad

Den aktive og svært engasjerende familien Skogen arrangerte i romjulen “Årets Juleløp 2015”. Juleløpet ble arrangert for fjerde år på rad – et løp som befinner seg i “fjellheimen” like i nærheten av “Korset”. 1200 meters sikk-sakk-bakke med en stigning på 120 meter som kjentes både i “brøstet” og beina når disse skulle bestiges av store og små!

I julen var det 100 deltagere, og en aktiv familie på 6 med hjelp fra 4 venner som arrangerte det hele! Det godt gjennomførte – og folkelige arrangementet, ble avsluttet på kvelden med bankett hjemme hos den gjestfrie familien. Lena som er lærer på Colegio Noruego og mamma til fire, vartet opp med hjemmelaget middag og et hav av hjemmebakte bakeverk fra det norske miljøet i Arguineguin. Det var litt av et syn for barn og voksne med et snev av hjemmelengsel i julen. Juleløpet kunne by på “et par” fristende pokaler til små og store som løp med livet som innsats.

Jeg tror det er få, om noen i det hele tatt, som klarer å engasjere så mange og skape så mye følelse av tilhørighet. Familien Skogen har facebookgruppen “Skogen treninger og løp” – og kunne slik Sydenbarna ser det, startet et eget idrettslag både for løp og fotball på øya vår.

Tusen takk for et fantastisk arrangement!

 

Klikk lik ved å følge denne linken: https://www.facebook.com/sydenbarna og VARMT TUSEN TAKK til deg som deler dette blogginnlegget!

Som nevnt tidligere kommer en del av våre innlegg om “Slik var julen til Sydenbarna” et stykke inn i det nye året, da vi mistet et viktig familiemedlem samt at en aktiv mamma (som jeg betrakter meg som) ikke alltid får tiden til å strekke til for mine egne prosjekter – i hvertfall ikke enda.




 

 

Sydenpappa skriver i Nettavisen Blogg om vår entusiasme over Sjømannskirkens arbeid!

En fullsatt katolsk kirke på lån

Det var en stor og positiv overraskelse for meg å se at Sydenpappas første møte med Sjømannskirken resulterte i et entusiastisk blogginnlegg. Ola møtte en fullsatt katolsk kirke på lån i Sjømannskirkens regi på julaften. Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli mottatt da familien vår er litt fersk på den fronten. Selv har jeg sunget i kor mange julaftener. Men denne gangen skulle vi komme i finstasen midt på lyse dagen i 27 varme grader, stående bakerst i kirken i en liten glippe i forsamlingen. Selv kirkedørene lot seg ikke lukke – så fult var det. Men det var fult, norsk og veldig hyggelig. 

 

Et godt håndtrykk for Sydenpappa Ola

Olas andre møte med Sjømannskirken må ha vært på juletrefesten tredje juledag, da prestefrua Eli og prest og daglig leder Øystein kom ivrige forbi – ja, for de hadde jo hørt om Sydenpappa mang en gang. Møtet ble med en god samtale, latter og et godt håndtrykk.

Selv om julen for lengst er forbi, og det nye fantastiske året er i full gang – kommer vi selvsagt til å dekke “Sydenbarnas jul” her en periode fremover. For som ivrig mamma, har det vært vanskelig å finne tid til og skrive.

Under kan du lese Sydenpappas blogginnlegg om Sjømannskirken:

http://kleiven.blogg.no/1452701396_et_klapp_p_skulderen_.html

 

Tilbud til ungdom, samlingssted for barn i alle aldre, og et naturlig møtested for oss voksne. I julen ble min beundring for Sjømannskirken etablert, og i ettertid så ser jeg at tilbudet kanskje er aller viktigst for de som faller utenfor.

Sjømannskirken har på et beundringsverdig sett klart å holde på sin aktualitet i en tid der kirken ellers sliter med besøk og oppslutning blant folk flest, og etter julehøytiden forstår jeg hvorfor.

[fra Kleiven.blogg.no]

 

Klikk lik ved å følge denne linken: https://www.facebook.com/sydenbarna og VARMT TUSEN TAKK til deg som deler dette blogginnlegget!

 

Farvel Oldefar

 

I dag bisettes Sydenbarnas Oldefar, Sydenpappas morfar; Kjell Haakerud. Oldefar representerer en helt annen tid, den tiden da man gjorde ting med andakt. En tid da man ikke bare kunne stjele en annens ære eller stikke av fra inntrykket man etterlatte. Du måtte være den du var og stå for det.

Far som vi kaller han, var en eventyrforteller av dimensjoner – forskjellen var bare at det var ekte fortellinger fra livet sitt han kom med. Mye handlet om krigen, men også tiden etter da han var soldat i Tysklandsbrigaden der han jobbet under norsk administrasjon og jurisdiksjon med britisk kommando i Tyskland… Uniformene deres var britiske med et lite norsk flagg på brystet. Han var en ekte eventyrer denne “Espen Askeladd” og med en taleevne på linje med Per Aabel var det å besøke Far noe vi gjerne skulle gjort oftere. Han fortalte om pene damer, og om jobben i møbelbutikken og hvordan han etterhvert ble møbelbutikkeier selv. Han skapte renessanse innen norske møbler og bygde- og brukskunst. Kjell Haakerud ble omtalt i Vi Menn, Hjemmet og andre norske ukeblader. Han var ikke fraværende i dagspressen heller og var en sjelden entreprenør. Han så alltid et potensiale, tok det og eide det. Han leide et lokale, kjøpte det, kjøpte nabolokalet og deretter det neste og det neste – inntil bygården var hans. Og slik var han. Startet i det små, og bygde så videre og videre. Sten etter sten.

Vi trengte ikke historiebøker når vi hadde deg. I dag tenner vi lys for deg fra Gran Canaria…

Hvil i fred

Du kan lese Sydenpappa Olas blogginnlegg om far, den viktigste personen i livet hans her: http://kleiven.blogg.no/1452152984_rip_morfar.html

 

En Hustavle

 

Det er en lykke i livet

som ikke vendes til lede:

Det at du gleder en annen

det er den eneste glede

 

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Den at det var forsent

da du skjønte dette

 

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage

Døgnet har mange timer

året har mange dage

 

[Arnulf Øverland 1889 – 1968]

 

Når vi går inn i det nye året sammen og Sydenpappa må reise

Det kompliserte valget med borte-pappa

Det høres komplisert ut å reise fra hverandre samtidig som vi går inn i det nye spennende året med barna, men som vi har skrevet om tidligere er dette den fasen av livet vi er i nå. Vi velger å se det positive i denne erfaringen som innebærer at Sydenpappa får økt fokus på forretninger, mens jeg får mer tid i ZEN etter barna har lagt seg. Da får jeg ro til å samle meg, nyte omgivelsene i vårt deilige hjem, sitte på terrassen og se på utsikten. Jeg liker ro og stillhet, og føler ofte at det er det jeg heller trenger enn trening og aktivitet. Sydenpappa og jeg er skrudd sammen litt forskjellig når det gjelder akkurat dette. Han trenger fysisk aktivitet og økt puls. Jeg trenger ro til å la tankene reise sin lille reise, og legge planer for den påfølgende skattekisten av en dag vi har i vente. 

 

Når dropper han retur-billetten?

Når Sydenpappa reiser er det ofte forbundet med frustrasjon og lek med tanker om å droppe flybilletten hjem, samtidig er det deilig å innhente hverdagsrutiner og den gode rytmen i familien som får aktivitetsnivået til Sydenbarna til å holde mål. 

 

Et rått år er i full sving

Nå er det 2016, året da Leo fyller 9 – og akkurat det er ganske rått å tenke på. Vi har lagt bak oss en iherdig innsats i 2015 da vi “la ned” visjonen om Oslo som vår lekepark og eventyrøya Gran Canaria ble en realitet!! Siste halvår la vi ned en kjempe innsats i å bli integrerte her, kjent med stedet og komme oss på plass i både skole og barnehage. Nå med de første stegene inn å 2016 hever vi blikket mot konkrete mål i de ulike tingene vi holder på med enten det er innen fotball, løp eller dans. Men vi endrer strategi med de to minste slik at Jasmine får muligheten til å ta et halvt års “forberedende” hjemme i Sydenmammas regi slik at hun er klar for skolestart på COLEGIO NORUEGO til høsten! Leo skal jobbe med mer konkrete mål, og skal få friere spillerom men med tydeligere grenser – og han skal få blomstre mer både på skolen og hjemme. Han skal få lov til å bli enda tryggere på seg selv, og få lov til å jobbe med og styrke sine selvvalgte talenter. 

 

Litt mer Sydenmamma-tid

Sydenmamma kommer til å jobbe med konkrete tiltak for å nå egne mål både innen mitt fagfelt som makeup artist og brudestylist/planlegger, og noe vi ikke har satt særlig fokus på tidligere – så bør denne våren bli en vår der Sydenmamma tar sertifikat og får Sydenfamilien på jul!!!

 

Til vi sees igjen

Julen sammen med Sydenpappa har vært utrolig fin, på tross av julehøytid og trang til tid for oss selv – har vi vært sosiale og hatt stor glede av det! Livet her på øya har gjort noe med oss og gir oss masser av energi – selvom småbarnslivet krever det vi alle vet at det gjør – er det fryktelig gøy! Ola og jeg dro ikke på noe date alene denne gangen selvom det sto på agendaen inkludert fotballkamp med fremadstormende UD Las Palmas. Men det er heldigvis ikke så lenge før vi sees igjen!!

Tusen takk for en annerledes men helt utrolig fin jul! Og takk til alle venner som vi tilbragte tid sammen med!!!

Godt nytt år alle sammen – grip året!! Det er DITT år i år! 

 

Om du er en Sydenbarna-venn

Avslutningsvis sier vi som vi pleier, liker du det du ser her – klikk deg inn på facebook og “LIKE” for å få faste oppdateringer. Bloggen vår er en feelgood blogg for deg som ønsker å bli litt inspirert eller lurer på om et år i varmen er noe for deg. Vi ønsker å vise “klimaskadete” nordmenn at det er mulig å ta en break fra en kald, guffen og grå hverdag. Mange av våre venner her er innom øya vår fast et par måneder i året. Kontakt oss gjerne om du trenger konkrete tips eller trenger å komme i kontakt med miljøet for å innhente informasjon om skole, eiendom osv!!!

Klikk lik ved å følge denne linken: https://www.facebook.com/sydenbarna og VARMT TUSEN TAKK til deg som deler dette blogginnlegget!

 

 

Sydenmamma på tur med barndomsvenninnen Kathinka!

En av julens høydepunkter har definitivt vært å møte Kathinka fra barneskolen og ungdomsskolen. Det gjør noe med en når man kan treffe noen fra gamledager som er akkurat som før – nøyaktig lik bare noen og tretti år eldre med en familie på slep – akkurat som meg. Vi har ikke helt ulike historier heller, så det var deilig å lufte tanker om løst og fast og få rørt på seg uten en skare av barn! Misforstå meg rett, jeg elsker å gjøre ting med Sydenbarna men det er noe med det – man må ta vare på seg selv slik at man fungerer godt i den rollen man har i det daglige. 

 

Rom til mammaer

Sydenpappa påtok seg sjåfør-rollen og superpappa-rollen i dag, det syns jeg var veldig flott gjort. Jeg syns jeg fortjener det, men flott var det likevel! Og slik tror jeg det er for alle oss mødre, vi trenger “rom til meg”. 

Kathinka og jeg ble kjent når vi gikk på barneskolen i fjerde klasse, og har gjort veldig mange “første-gang-jeg” ting sammen. Det er utrolig morsomt å tenke på! Kathinka nevnte også en tur vi var på for fryktelig mange år siden som jeg helt hadde glemt – den gangen jeg ble med familien hennes til Andorra. 

Tusen takk for en fin dag og en fin tur Ola og Kathinka!! Dette har vært en kjempe deilig romjul så langt!

 

Om du er en Sydenbarna-venn

Avslutningsvis sier vi som vi pleier, liker du det du ser her – klikk deg inn på facebook og “LIKE” for å få faste oppdateringer. Bloggen vår er en feelgood blogg for deg som ønsker å bli litt inspirert eller lurer på om et år i varmen er noe for deg. Vi ønsker å vise “klimaskadete” nordmenn at det er mulig å ta en break fra en kald, guffen og grå hverdag. Mange av våre venner her er innom øya vår fast et par måneder i året. Kontakt oss gjerne om du trenger konkrete tips eller trenger å komme i kontakt med miljøet for å innhente informasjon om skole, eiendom osv!!!

Klikk lik ved å følge denne linken: https://www.facebook.com/sydenbarna og VARMT TUSEN TAKK til deg som deler dette blogginnlegget!